Óskar Palau fra Barcelona er på vei nordover, til Skottland. Og det er ikke whisky og høye fjell som trekker journalisten fra Catalonia til høylandet i nordvest.

— Jeg drar dit fordi det er et historisk øyeblikk for skottene. Jeg vil finne ut hvordan de klarte å få rett til å stemme.

Denne uken har han sett hjembyen sin tapetsert i gult og rødt, for å feire den katalanske nasjonaldagen. Det var ikke et spansk flagg å se.

Overalt gikk folk rundt med kapper laget av det stripete katalanske flagget, og ordene «Tiden er kommet» på brystet. Hele 1,8 millioner fylte gatene for å be om rett til å si ja eller nei til å være del av Spania. Men hva betyr det at katalanerne mener tiden er inne, dersom Madrid vifter med grunnloven og kontant svarer: Nei, det er den ikke, og det kommer den heller ikke til å bli.

Mobiliserer

Katalanerne som kjemper for løsrivelse finner inspirasjon hos skottene.

— Bare det faktum at skottene har fått til en folkeavstemning har betydning for oss. Et skotsk ja ville være en viktig vitamininnsprøytning. Hvis det blir et nei, betyr det nok ikke så mye for folk. Vi har uansett vår egen vei, sier Palau.

Europas små kjenner seg igjen i hverandres irritasjon, enten kampviljen er rettet mot sentralregjeringen i Madrid, London eller Roma. Derfor er busslaster med støttespillere fra Catalonia, Flandern, Sør-Tyrol, Korsika, Bretagne, Bayern, Baskerland og Wales nå på vei mot Edinburgh – uavhengighetsbevegelser som er både store og små, til høyre og til venstre politisk, nær sitt mål eller helt i startgropen for sin kamp om selvstyre. Men én ting har de felles. De vil ut av landet de tilhører, og oftest inn i EU.

Presidenten i Catalonia, Artur Mas, mener en skotsk løsrivelse vil sette et eksempel. Skottene kan vise hvordan en selvstendig nykommer kan avklare både EU- og NATO-medlemskap raskt, slik Catalonia også ønsker. Mas, som støtter en dypere europeisk integrering, håper også at EU kan spille en rolle for å få regjeringen i Madrid til å komme katalanerne i møte.

Hvis Catalonia er en nasjon, hvorfor skal ikke vi ha de samme instrumentene som Danmark, Østerrike og Finland, som er cirka like store? Catalonas president Artur Mas

Han har varslet folkeavstemning for eller imot løsrivelse 9. november. Men ifølge regjeringen i Madrid er den grunnlovsstridig. Foreløpig er det bare Skottland som har klart å få sin folkeavstemning godkjentstempelet i hovedstaden. Det inspirerer, uansett utfall.

- Hva om skottene sier nei?

— Vi vil gå videre med vårt likevel. Vi har vår katalanske måte, sier presidenten.

Han sier at det er viktig å finne ut hvor mange katalanere som faktisk ønsker løsrivelse. I Catalonia er det også kommet nye stemmer som kjemper mot å bli egen stat.

"Balkanisering"

Må Europa-kartet se ut slik det gjør i dag? For de mange uavhengighetsbevegelsene fremstår ikke dagens Europa, med relativt store og inkluderende nasjonalstater, som noen endelig fasit. Et annet Europa er mulig, i hvert fall med det de oppfatter som EUs beskyttende fellesskap.

Professor Michael Keating ved universitetet i Aberdeen sier separatistbevegelsene tross mange ulikheter likevel har noen fellesnevnere.

— De springer alle ut av vanskelighetene med en nasjonalstat. Europeisk integrasjon spiller også kraftig inn, og ideen om å være selvstendig og fri i en større europeisk kontekst er en del av pakken. I Skottland er jo uavhengighetsbevegelsen mye mer pro-EU enn resten av Storbritannia, for eksempel, og mange av de største separatistbevegelsene er jo veldig Europa-vennlige.

Skotter sier ja til selvstendighet, og ja til EU.
Danny Lawson

Keatings poeng er at EU som overordnet paraply gir småstater utsikter både til militær trygghet, økonomisk samarbeid og politisk representasjon, selv om de altså er små. Den skotske tidligere NATO-generalsekretæren George Robertson er blant dem som advarer mot et slikt lappeteppe av et kontinent. Han kaller det en potensiell "balkanisering av Europa" og frykter et skotsk ja på torsdag i ytterste konsekvens kan føre til en dominoeffekt gjennom Europa.Og rollen som trygg storebror og støttespiller for nye småstater, er ikke en rolle EU nødvendigvis ønsker seg.

— I EU-institusjonene er det liten appetitt på å håndtere disse komplekse sakene. Institusjonene frykter at det kan svekke dem, sier seniorforsker Steven Blockmans ved Centre for European Policy Studies i Brussel. Han peker også på at løsrivelser kan gjøre forholdet mellom Brussel og de ulike hovedstedene vanskeligere.

Han sier at det ikke er gitt at Skottland får ekspressbehandling i Brussel dersom skottene sier nei til Storbritannia og ja til EU.

Ikke avhengig

I Edinburgh henger det blå flagg, for Skottland og for EU, på hvert et gatehjørne. Det går lenge mellom hver gang man ser det britiske Union Jack vaie i vinden. I butikkvinduene henger det klistremerker og hjemmelagede plakater med ja-sidens slagord og karikaturer: en tykk og grådig David Cameron, som smatter i seg olje fra skottens kopp gjennom et langt, sleipt sugerør.

Her i nord latterliggjøres og tidvis demoniseres statsminister Cameron, men i oktober 2012 tok han likevel den skotske førsteministeren Alex Salmond i hånden og signerte avtalen som gir skottene lov til å stemme over egen selvstendighet, med Londons juridiske velsignelse. Men de færreste separatister kommer så langt.

Et skotsk ja ville være en viktig vitamininnsprøytning. Katalanske Óskar Paual

— Over hele Europa snakker de konstant om det skotske eksempelet. I Madrid sier man at en folkeavstemning om uavhengighet i Catalonia ikke er konstitusjonelt mulig. Men nå er det blitt lettere å peke mot Skottland og si: Hvis det er mulig der, hvorfor er det ikke mulig også i Spania? sier professor Keating.

— Vi følger nøye med det som skjer i Skottland. Det er allerede en seier at skottene får lov til å stemme. Hvis det blir ja, vil det styrke oss. Det vil åpne veien til EU, sier Ricard Gene, advokat og frivillig i bevegelsen som organiserte millionmarkeringen på den katalanske nasjonaldagen tidligere denne uken.

— Men vi er ikke avhengig av den skotske avstemningen, sier han.

For mange katalanere handler det nå om å bli sett og anerkjent, om ikke av Madrid så i det minste av omverdenen. Slik kan kanskje de og få muligheten til å stemme, en dag.

— Vi demonstrerer vår vilje for verden, sier Ignasi Asseques (24), som deltok i massemønstringen i Barcelona denne uken.

Far og datter viser sin støtte til et selvstendig Catalonia torsdag.
Manu Fernandez

— Det er viktigere å demonstrere for Europa enn for Madrid. De betyr mer.

Inspirasjon uansett

Det går mot en neglebitende folkeavstemning i Skottland torsdag, etter at ja-siden har tatt innpå i sluttspurten. Den skotske professor Keating mener utfallet av folkeavstemningen på torsdag vil ha mye å si for andre separatistbevegelser, og ikke minst for sentralregjeringene de forsøker å løsrive seg fra.

— Taper den skotske uavhengighetsbevegelsen vil unionistene i Spania bruke det for alt det er verdt. Se, de fikk sin folkeavstemning og ingenting skjedde, vil de si. Men uavhengighetsforkjemperne vil tolke det skotske resultatet på en måte som passer dem best, uansett. Blir det seier i Skottland, ja, da vil det inspirere folk over hele Europa.

Blockmans understreker at den katalanske og skotske bevegelsen er i en helt egen liga, selv om også mindre bevegelser vil la seg inspirere av det som nå skjer.

Han trekker frem Flandern, Belgias flamsktalende halvdel, som et eksempel på en sterk bevegelse som likevel neppe vil nå frem, til tross for at det nasjonale flamske alliansen N-VA blitt aller største parti.

— Slik jeg ser det, handler det mest om sterkt lederskap og det at partiet har fokusert på en anti-immigrasjonslinje og lov og orden. Partiet har ikke spilt selvstendighets-kortet, selv om det står i deres manifest at de ønsker å dele opp landet. Det er ikke noen folkelig støtte for løsrivelse i Flandern, sier han. Blockmans har heller ikke spesielt stor tro på at hverken Veneto og Korsika vil bryte ut av Italia eller Frankrike.

— Det eneste som kanskje kan sammenlignes med Catalonia og Skottland er nok Baskerland. Der vil de følge nøye med på det som skjer. Men de har en voldelig historie. Og det er svært vanskelig for Madrid og gi dem noen innrømmelser.

Laia Ventura, Marc Casanovas og datteren Rita var ute i Barcelonas gater denne uken med krav om folkeavstemning.

I Catalonia vet de at det gjelder å spille kortene sine riktig. Katalanerne mener de har sterke økonomiske, språklige og kulturelle argumenter for å få eget land. Men i første omgang handler den katalanske kampen om å komme dit skottene er, til en juridisk gyldig folkeavstemning.

Bibliotekar Laia Ventura (37) i Barcelona har tro på at det blir folkeavstemning senere i år, selv om Madrid så langt har sagt tydelig «no».

— Catalonia er annerledes enn andre deler av Spania. Og vi må få lov til å si meningen vår.