Storslagne kampanjer skal forberede sørkoreanerne på en gjenforening med Nord-Korea.

— Gjenforeningdebatten angår ikke meg, det er for fjernt, sier Kim Seo Young (21).

Vi møter Kim og tre medstudenter på en trendy kaffebar i området Hyewha i storbyen Seoul. På bordene rundt oss sitter studentgrupper med laptop'ene oppe, samt et og annet diskret kjærestepar. Kaffen er rådyr i te-landet, så de fleste bruker langt tid på å tømme koppen.

Meningsmålinger viser at yngre sørkoreanere er mer negative til gjenforening enn eldre generasjoner, og statsvitenskapsstudentene jeg snakker med deler langt på vei skepsisen.

- Det vi får av nyheter fra Nord, er det propagandaapparatet i Pyongyang velger å sende ut. Vi vet ikke hvordan bønder på landsbygda har det, eller hva vanlige folk mener. Selv tror jeg at det vil komme en gjenforening en gang, vi er tross alt samme folket, men jeg vet ikke når, sier Kim Yong-min (24).

Han får støtte av kjæresten, 21 år gamle Jun Sang Ha:

— De fleste er mer opptatt av å skaffe seg en god studieplass, jobb og bolig, og ønsker ikke å konkurrere med nordkoreanerne også. Jeg tror det vanskeligste ved en gjenforening vil være ulike tankesett og holdninger, samtidig har vi så mye til felles, vi ser like ut, vi har samme språket, sier hun.

Kjenner ingen i Nord

Seoul er en moderne storby med skyskrapere, bugnende shoppingsmuligheter og nettilgang på den minste kafé. Mens unge sørkoreanere stadig skifter smartphone til det nyeste Samsung kan tilby, strever jevnaldrende i Nord med å få mat på bordet. De to delene av Korea-halvøya har vært adskilt i over 60 år.

- Har dere hørt hva nordkoreanske avhoppere forteller om livet i Nord?

— Vi hører noe, men jeg tror kanskje myndighetene holder deler av informasjonen tilbake av sikkerhetsårsaker, sier Park Seong-eun (25).

Park Seong-eun (25): -Jeg tror det må skje fundamentale endringer i Nord-Korea før en gjenforening er mulig.
Reidun J. Samuelsen

— Vi vet så lite om livet i Nord-Korea at det er vanskelig å forestille seg hvordan de har det, sier Kim Seo Young.

I en fersk måling utført av Senter for internasjonale studier ved Seoul National University, svarer under 30 prosent av de spurte i alderen 19–29 år, at en gjenforening er viktig for landet.

Ved tidligere meningsmålinger har andelen unge som ønsker gjenforening med Nord-Korea, vært hele nede i 18 prosent.

Kim Seo Young (21): - Gjenforeningdebatten angår ikke meg, det er for fjernt.
Reidun J. Samuelsen

Studentene jeg møter forteller om besteforeldre som snakker om Nord-Korea. Eldre sørkoreanere husker venner og familie de mistet kontakten med da landet ble delt etter krigen på 1950-tallet, men selv kjenner studentene ingen i det lukkede landet.

Presidentens bonanza

Sørkoreanerne har jobbet hardt for å bygge landet i de 60 årene som er gått siden krigen, og landet er Asias fjerde største økonomi. Diktaturet Nord-Korea er derimot fattig og underutviklet.

Den økonomiske byrden en gjenforening vil innebære, er en avgjørende faktor for mange sørkoreaneres avventende holdning til naboen. I meningsmålingen fra Seoul National University, svarer 44 prosent av de spurte at de ikke ønsker å betale for å få Nord-Korea på beina igjen.

— Jeg tror det må skje fundamentale endringer i Nord-Korea før en gjenforening er mulig. Vi er ikke klare for dette nå, sier Park Seong-Eun.

Les også kommentaren:

Det statlige finansutvalget har beregnet hva det vil koste å overta hvis Nord-Korea kollapser. Ifølge en intern rapport, som nylig ble omtalt i avisen Korea Joongang Daily, vil utgiftene ligge på rundt 500 milliarder dollar, det vil si rundt 3250 milliarder norske kroner, for å gi Nord-Korea en normal økonomi.

De unges skepsis til et gjenforent Korea passer dårlig inn i planene til president Park. Helt siden hun tok over som landets overhode for knappe to år siden, har Park Geuyn-hye snakket varmt om en gjenforening. I sommer brukte hun uttrykket «bonanza» for å beskrive de økonomiske vekstmulighetene som ligger i en gjenforening, et uttrykk som har festet seg i befolkningen.

President Parks mantra er at Sør-Koreas kapital og teknologi, kombinert med Nord-Koreas naturressurser og arbeidskraft, kan gi stor økonomisk vekst på sikt.

— Ett Korea er normalen

Bak høye gjerder sentralt i Seoul ligger Departementet for gjenforening. I sommer etablerte departementet en egen Forberedelseskomité for gjenforening, hvis fremste mål er å skape entusiasme og forståelse for saken blant sørkoreanerne. Det har allerede ført til flere, omfattende informasjonskampanjer mot den voksne del av befolkningen, og egne filmer rettet mot førskolebarn.

afp000818381-94RGrxLY2j.jpg

— Vi må sørge for at folket har den rette holdningen til gjenforening, uttalte professor Lee Mi-kyung da Aftenposten nylig besøkte departementet sammen med en gruppe internasjonale journalister.

Med «rette» mente hun en positiv holdning til et gjenforent Korea.

— Ett land på den koreanske halvøy er det normale. Folket er ikke nødvendigvis imot, men fordi delingen har vart så lenge så lurer de på om det er riktig, utdyper professor Lee. Hun legger til at det spesielt er viktig å nå den yngre generasjonen, som hun karakteriserer som individualister.

— Hvis vi ser for oss en sammenslåing i 2020, så vil vi ha fått igjen de investeringene vi gjør i Nord to ganger før vi er i 2050, sier hun overbevisende.

Skeptikerne mener hun opererer med fantasitall, men Lee har flere argumenter i ermet:

— I en region med mektige stater som Japan og Kina, kan vi bedre møte den økonomiske konkurransen som et større land, sier professoren. En sammenslåing vil gi Sør-Korea adgang til fastlandet, og gjøre eksport av varer enklere.

Krig på grensen

Mens makthaverne i Seoul snakker varmt om gjenforening, råder fortsatt krigstilstand mellom Nord- og Sør-Korea. Regimet i Pyongyang spyr ut sine verbale angrep. Stadig smeller det på den tungt bevoktede grensen, drøyt fem mil for hovedstaden. Nord-Korea provoserer med rakettoppskytinger, et atomprogram som er i strid med internasjonale avtaler, og sine kjernefysiske prøvesprengninger.

(Saken fortsetter under bildet.)

De blå husene i grensebyen Panmunjom er plassert på den strengt bevoktede grensen mellom Sør og Nord. Husene har inngang fra begge sider og kan brukes ved eventuelle forhandlinger. Det lysegrå bygget i bakgrunnen er i Nord-Korea. En enslig nordkoreansk vakt står øverst i trappen, midt i synsfeltet til de sørkoreanske soldatene.
REIDUN J. SAMUELSEN

Samtidig snakkes det også i Nord om gjenforening. I nyttårstalen Kim Jong-un holdt 1. januar i år, understreket han at "det må tas nye skritt mot gjenforening av moderlandet". Da Seoul uken etter svarte med å invitere til forhandlinger, avslo Pyongyang med sin sedvanlige retorikk.

Både Kims far og bestefar hadde gjenforening som et politisk mål. Det er laget egne sanger om gjenforening med Sør, og barna lærer om "moderlandet" på skolen.

Solgt som prostituert

I lokalene til Den koreanske menneskerettighetskommisjonen i Seoul, møter vi nordkoreanske Choi Jin Yoo (25). Møtet er i regi av sørkoreanske myndigheter, som støtter avhopperne økonomisk. Choi lyktes med å flykte til Sør for ett år siden. Hun er liten av vekst, og ser stort sett ned i gulvet foran seg når hun lavmælt forteller sin historie.

Nordkoreanske Choi tror diktator Kim sitter trygt.
Arirang TV

21 år gammel ble hun solgt av tanten. Choi trodde de skulle flykte sammen, men ved grensen til Kina overlot tanten henne til menneskehandlere. Det ble starten på fire års slaveri, hvor hun ble tvunget til å jobbe som prostituert. Gang på gang ble hun solgt til eldre menn, de kalte det ekteskap.Chois største ønske er et annet regime i Pyongyang, så hun får se familien sin igjen. Samtidig har hun forståelse for sørkoreanske ungdommers skepsis til gjenforening med Nord.

— De vet lite om hva som foregår på den andre siden av grensen. Ungdom i Sør har ikke den samme kunnskapen som tidligere generasjoner, og føler ikke det samme slektskapet til oss. Ut fra hva jeg har hørt, så ønsker ikke yngre sørkoreanere å betale for en gjenforening, det tror det blir for dyrt, sier 25-åringen.

Hun omgås flest nordkoreanere, de forstår henne bedre.

— Nordkoreanere er mer direkte, de sier ting som de er. Sørkoreanere er høfligere, de bare smiler, men så sier de kanskje det de mener bak ryggen din i stedet, smiler hun.

- Blir det gjenforening?

— Ikke med det første. Jeg tror dessverre Kim, og også hans arvtager, sitter trygt, sier Choi.