Ukrainas president Petro Porosjenko, pro-russiske opprørsledere og OSSE bekreftet i går at en avtale var undertegnet i Hviterusslands hovedstad Minsk.

Det var det russiske nyhetsbyrået Interfax som først meldte at Porosjenko hadde beordret landets væpnede styrker om å legge ned våpenene fra klokken 16.00 norsk tid i går.

Like etter meldte Interfax også at opprørernes fremste leder, statsminister Aleksandr Zakhartsjenko i den selverklærte Folkerepublikken Donetsk, også hadde beordret våpenhvile.

Utgangspunktet for overenskomsten er fredsplanen til Russlands president Vladimir Putin, hvor våpenhvile er et sentralt punkt.

Møtte Erna Solberg

Porosjenko kom med nyheten om avtalen da han møtte statsminister Erna Solberg (H) på NATOs toppmøte i Newport i Wales.

Saken fortsetter under annonsen.

— Vi har hele tiden sagt at det må bli en politisk løsning. Det ser mer ut som en politisk løsning når man er blitt enige om en våpenhvile. Så får vi se om dette blir en troverdig våpenhvile, sier Solberg til NTB.

— Presidenten sier dette er mer troverdig, fordi det er Russland som inngår den, sier hun, og fremholder at hun er mer optimistisk enn dagen før.

— Hver dag vi slipper å se folk drept, er en bra dag, sier Solberg.

USAs president Barack Obama understreket i Newport at han var forhåpningsfull, men skeptisk til våpenhvilen. Han fremholdt likevel at veien tilbake til verdenssamfunnet ligger åpen for Russland og oppfordret Putin til å velge den riktige veien.

Stiller krav

Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk krever at fredsplanen oppfyller tre krav: Våpenhvile, tilbaketrekking av «russiske styrker og russiske banditter og terrorister» og gjenopprettelse av Ukrainas grense til Russland.

Samtidig fremholder lederen for de pro-russiske styrkene som har kontroll i byen Luhansk, at de fremdeles søker løsrivelse fra Ukraina. I henhold til våpenhvilen vil Ukraina starte med å løslate fanger i dag. I tillegg vil det bli delt ut humanitær hjelp.

Lite minner om fred

På slagmarken i Ukraina var det lite som minnet om fred. Alt tydet på at de prorussiske opprørerne, muligens med støtte fra regulære russiske styrker, fredag innledet en lenge varslet offensiv mot den sentrale havnebyen Mariupol.

Dersom byen, med rundt 500. 000 innbyggere skulle falle, er Russland enda et skritt nærmere å sikre seg kontroll over landeveien til halvøyen Krim. Fredag kom det motstridende rapporter om kampene ved byen.

En anonym kilde blant opprørerne hevdet overfor det russiske nyhetsbyrået Interfax at de første opprørsgruppene hadde tatt seg inn havnebyen i Azovhavet, som ligger nordøst i Svartehavet.