Terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) kontrollerer store områder i Syria og Irak og er i ferd med å skaffe seg allierte over store deler av den muslimske verden.

I byen Derna i Øst-Libya vaier organisasjonens svarte flagg over offentlige bygninger, mens politibiler har fått påklistret IS-merket. Torsdag i forrige uke gikk IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi selv ut proklamerte at de hadde ekspandert til Jemen, Egypt, Libya, Algerie og det han kalte Haramayn (som er en tradisjonell betegnelse på Saudi-Arabia).

Grupper i minst 13 land har alliert seg med IS

Tilsammen har omkring 20 islamistiske grupper i 13 land utenfor Syria og Irak alliert seg med IS, melder International Business Times.

— Det har pågått lenge at grupper i og utenfor Syria og Irak har sverget troskap til IS, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI).

— Vi kan få lommer med IS-kontrollerte områder rundt omkring. Det må kunne anses som bekymringsverdig, sier hun.

webIS-aQRxUtNWQu.jpg

— Det er all grunn til å tro at det vil komme voldelige angrep

Det er særlig i de områdene der det ikke finnes noen fungerende statlig ordensmakt, at de ekstremistiske gruppene kan gjøre seg gjeldende, i områder som Sinai i Egypt, Libya og Jemen.

— IS næres av kaos og krigstilstander, sier Hellestveit.

— Det er all grunn til å tro at det vil komme voldelige angrep fra grupper som har sverget troskap til IS.

Støtteerklæringene et viktig symbol

Det er allerede eksisterende ekstremistgrupper som erklærer sin allianse med IS, og disse underkaster seg den selvutnevnte kalifen Abu Bakr al-Baghdadi, opplyser forsker Truls Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

— Støtteerklæringene fra rundt om i verden er symbolsk viktig for IS, sier Tønnessen.

Det er noe ekstremistgruppene kan utnytte i sin propaganda.

IS-tilknyttede grupper kontrollerer enkelte områder i Øst-Libya, men det er uklart hvor god kontroll de har. De har allerede et nettverk for å rekruttere fremmedkrigere til krigen i Syria og Irak. Det er uklart i hvilken utstrekning de vil rette seg etter pålegg eller anbefalinger fra Baghdadi.

IS lokker med et tydelig prosjekt

Hellestveit tror det som kan lokke med IS, er et klart og tydelig prosjekt, nemlig et islamsk kalifat som skal strekke seg over de gamle landegrensene, og at de fremstår som en ressurssterk organisasjon som kan ha noe å tilby til nye allierte, for eksempel logistikkhjelp.

I motsetning til vestlige land, hvor det er motkulturer som gjør at unge trekkes mot IS, driver mangelen på gode alternativer folk i den muslimske verden i armene på IS, tror Hellestveit.

— Mange unge er oppgitt over at de reaksjonære kreftene sitter med overtaket i deres hjemland. I Egypt sitter flere fengslet med dødsdommer for politiske verv som de vitterlig er blitt valgt til. Samtidig oppfatter de at disse reaksjonære regimene samarbeider med USA og resten av Vesten. IS utnytter helt bevisst denne frustrasjonen og retter sin propaganda mot ungdommen, sier hun.

Konflikten mellom IS og Al-Qaida kan bli bilagt

Det som kan få ytterligere fart på IS' fremgang, er en eventuell allianse med Al-Qaida, som til nå har vært en rival.

Hellestveit tror konflikten mellom IS og Al-Qaida (som har kritisert IS for å være for ekstrem) har lagt en demper på hvor mange islamistiske grupper som har alliert seg med IS. Nå har det begynt å gå rykter om en allianse mellom IS og Al-Qaida. En allianse som kan ha blitt fremskyndet av at USA og deres allierte har bombet begge gruppene de siste månedene. Den dempede konflikten mellom de to terrorgruppene kan ha gjort flere andre ekstreme grupper mer positive til IS, tror Hellestveit.

— Al-Qaidas leder Ayman al-Zawahiri har roet ned kritikken av IS. Det kan være fordi de ser at IS har fremgang, sier Tønnessen.

Twitter: @tor_arnea

  • Les også: