Klokken var fire om natten en maidag i 1944 da det banket hardt på. KGB gikk fra dør til dør. De stormet inn og rev Diljavers familie ut av sengene. Moren fikk 15 minutter til å pakke klær i en liten sekk mens soldatene siktet på henne. Diljaver og den eldre broren hylskrek. Faren var ved fronten og kjempet i den sovjetiske hæren mot nazistene.

Familien ble stuet inn i kuvogner. De var så fulle at ingen kunne sitte eller ligge de 18 dagene ferden varte til Usbekistan. Folk døde som fluer. Likene ble lempet av toget. Flere hundre tusen krimtatarer ble forvist fra Krim. Halve befolkningen døde i den etniske rensingen. Josef Stalin hevdet at de hadde samarbeidet med tyskerne, noe historikere har tilbakevist.

Da Aftenposten besøkte Diljaver og kona Zeij Neo (64) i begynnelsen av mars i år, så de på TV som viste russiske soldater som marsjerte rundt på Krim.

– Jeg blir helt skjelven når jeg ser dem. Vi krimtatarer kommer igjen til å bli undertrykket, hvisket 74-åringen.

Tusenvis av russiske soldater invaderte Krim. Like etter annekterte Russland halvøya. Det er ikke anerkjent internasjonalt. Formelt er Krim fortsatt en del av Ukraina.

Kidnapper og trakasserer

  1. september skulle fetterne Isljam Dzjepparov (18) og Dzjevdet Isljamov (23) besøke en slektning. Da kom en blå varebil med sotede vinduer. Ut hoppet to menn i svarte uniformer. De tvang guttene inn i bilen og kjørte vekk. De svartkledde mennene virket svært profesjonelle, forteller vitner til menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

Siden mars er 18 krimtatarer blitt kidnappet – i tillegg til flere ukrainske aktivister – ifølge lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Den første som ble kidnappet var Reshat Ametov som støttet de store demonstrasjonene i Kiev mot Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj. Ametov forsvant like etter at russiske styrker invaderte Krim, og han ble funnet drept 18. mars med tydelige spor etter tortur. Flere andre krimtatarer som er blitt kidnappet, har senere lidd samme skjebne. Lokale myndigheter som de facto har makten på Krim, hevder at de tar kidnappingene alvorlig, men menneskerettighetsorganisasjoner fremholder at politiet ikke løfter en finger for å etterforske.

afp000789056-7DGF_L1tJ8.jpg
VASILY FEDOSENKO

Klubber ned

Krimtatarene har vært mot den russiske annekteringen av halvøya. Det har ført til at lokale myndigheter har slått hardt ned på dem. To av krimtatarenes fremste ledere – Refat Tsjubarov og Mustafa Dzjemilijev – er blitt forvist fra Krim og får ikke lov til å returnere før om fem år. Dzjemilijevs sønn ble arrestert og tatt med til Russland, der han er tiltalt for drap og besittelse av våpen. Han fikk beskjed om at tiltalen mot sønnen vil bli frafalt hvis han stopper motstanden mot den russiske annekteringen.

Jevnlig gjennomfører tungt bevæpnede soldater razziaer i moskeer, skoler og private hjem. Det er innledet straffesak mot en rekke krimtatarske ledere. Journalister blir kalt inn til samtale med sikkerhetspolitiet FSB.

I september raidet maskerte menn med automatvåpen krimtatarenes folkevalgte regjering, Mejlis. Myndighetene hevdet at de lette etter våpen, narkotika og ekstremistisk litteratur. Bygningen ble beslaglagt.

– Dusinvis tungt bevæpnede menn kommer sent på kvelden. De ber familiene om å legge seg ned på gulvet med ansiktet ned, setter hele huset på hodet. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet bare at det er blitt farlig å være krimtatar, forteller Abdureshit Dzjepparov, faren til den ene gutten som nylig ble kidnappet.

I mai forbød myndighetene krimtatarene å demonstrere og markere at det var 70 siden de ble deportert. Sentrum av hovedstaden Simferopol ble stengt av. Krimtatarene trosset forbudet og samlet seg i utkanten av byen.

Krimtatarer markerer at det er 70 år siden at Sovjet-diktatoren Josef Stalin deporterte dem til Usbekistan i Sentral-Asia.
STRINGER/Reuters

Truer med ny deportasjon

I et intervju med det russiske tidsskriftet Kommersant Vlast beskyldte Krims statsminister, Sergej Aksionov, krimtatarene for å "ydmyke Russland moralsk ved å markere deportasjonen". Han truet med at krimtatarene igjen "kunne bli kastet på dør" fra halvøya hvis de "fortsetter å sette folkegrupper opp mot hverandre".

– All aktivitet som bidrar til å undergrave at Krim ikke blir anerkjent som en del av Russland – eller at den lokale ledelsen ikke blir anerkjent – vil bli straffeforfulgt.

Han sa at Mejlis, som ble etablert i 1991, ikke har noen autoritet.

– For meg eksisterer ikke dette organet.

Styrte i 500 år

Russiske nasjonalister fremholder at Krim alltid har vært russisk og at halvøya derfor rettmessig hører til Russland, men krimtatarene har vært der mye lengre enn russerne.

I utkanten av Bakhtsjisaraj ligger det vakre khanens palass som i dag er museum. I fem århundrer regjerte tatarene Krim herfra. I løpet av den tiden tatarene hadde herredømmet, ble de beryktet for måten de gjorde de kristne, slaviske innbyggerne til slaver og solgte dem videre innenfor det ottomanske riket. Russiske nasjonalister unnlater ikke å påminne om dette i dagens situasjon.

Tatarenes mektige stilling tok slutt da den russiske keiserinnen Katharina den store erobret Krim i 1783. Mange ble massakrert eller sendt i eksil. Andre flyktet, deriblant den siste khanen.

Fra dette palasset utenfor Bakhtsjisaraj styrte tatarene Krim i 500 år. I dag er khanens palass museum.
AFTENPOSTEN

Senere førte Sovjetunionen med seg nye, harde tider. Mange fremstående tatarer ble arrestert og henrettet under Stalins utrenskninger. Den brutale kollektiviseringspolitikken i landbruket førte til hungersnød.

Mellom 1917 og 1933 anslår historikerne at halvparten av krimtatarene døde, ble drept eller deportert.

I dag skal det finnes ca. 5,5 millioner tatarer i Russland. Tatarene har et felles språk, tatarisk, men ulike dialekter, og de deles inn i blant annet volgatatarer (i Russland) og krimtatarer (hittil i Ukraina). Av dem er det ca. 650.000, men ikke mer enn ca. 250.000 av dem bor på Krim.

Selv om mange tatarer nå er tilbake på Krim, ble hele bosettinger feid ut av området under annen verdenskrig.

Mange tatarer tjente i Den røde armé og kjempet mot nazistene under krigen, men andre sluttet seg til spesialenheter i Waffen-SS. Da sovjetiske styrker gjenerobret halvøya, rettet Stalin sin vrede mot hele tatarbefolkningen.

På én enkelt dag drev de sovjetiske soldatene alle tatarene sammen, lesset dem inn i kvegvogner og sendte nesten 200.000 mennesker i eksil til Sentral-Asia. Mange døde underveis. Andre døde av malaria eller sult da de kom frem.

Etter massedeportasjonene i 1944 ble Bakhtsjisaraj en spøkelsesby helt tømt for folk, en demonisk sovjetisk turistattraksjon.

Byen ble gjenfødt i slutten av 1980-årene, ved starten på en rehabilitering av denne folkegruppen under sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov. Ved Ukrainas uavhengighet hadde de fleste krimtatarene fått vende tilbake fra eksil til sitt hjemland.

De slo seg ned blant sine slaviske naboer, inkludert et mye større antall etniske russere. Tatarene utgjør nå omtrent 12 prosent av Krims rundt to millioner innbyggere.

Historisk kart som viser tatarenes fyrstedømme i 1705.
Wikimedia Commons

Europarådet bekymret

Krimtatarenes nye problemer etter at Russland invaderte og deretter annekterte halvøya, bekymrer Europarådet. Menneskerettighetskommissær, Nils Muiznieks, tok opp situasjonen i Europarådets parlamentarikerforsamling.

– Min største bekymring er situasjonen for krimtatarene, et folk med en svært tragisk historie. Det haster med å bedre sikkerheten deres. Bevæpnede maskerte menn raider moskeer, skoler, bedrifter og private hjem. Dette truer krimtatarenes sikkerhet.

Han avviste separatistmyndighetenes påstander om at de gjør dette for å finne våpen og ekstremistisk litteratur.

– Krimtatarene har ingen voldelig eller ekstremistisk historie. Disse razziaene er grunnløse og må stoppes.

LES OGSÅ: