De var kledd i jeans og joggesko, T-trøye eller tynn skjorte og for alle tilfellers skyld; mange hadde med seg sammenleggbare paraplyer i sterk turkis farge. De patruljerte på plassen med årvåkne blikk og spente ansikter, klare til å slå ned enhver protestytring eller seremoni som kunne minne om det som skjedde for 20 år siden.

Noen hadde en liten nål på brystet med det kinesiske flagget. Sivilkledde militære, opplyste en ung mann, som var kommet for å se på når flagget fires ved solnedgang.

– De sivile er så mange i dag, sa han, før en mann med stram holdning, kledd i svart skjorte og sko med gummisåler gled forbi for å lytte nærmere på samtalen.

Det var ingen dag for inngående intervjuer i går. Den kineser som på talte med utlendinger på Den himmelske freds plass i noen tid, risikerte å bli utspurt om hva de snakket om. Utenlandsk presse var dessuten bannlyst fra plassen, der man måtte vise frem hva man hadde i lommene og vise frem pass og visum før man fikk komme inn. Vesker og notatblokker ble også kontrollert.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Saken fortsetter under annonsen.

Elizabeth Dalziel

Men det gikk rolig for seg. Noen tusentall så solen gå ned i vest bak Den himmelske freds plass, før de gikk hjem. Busslaster med T-trøyekledde sivile spanere ble kort tid etterpå transportert bort i sikkerhetstjenestens blåhvite busser, bak åpne vinduer. Nok en følsom årsdag var over.

Mørk fortid

Det er 20 år siden den kinesiske ledelsen grep til militære vold for å slå hardt ned på de demonstrerende studentene på Den himmelske freds plass. Et hundretall, kanskje tusentall ble drept. Hvor mange som døde og hvem de var, er ennå ikke offentliggjort.

Massakren kalles heretter ofte for en «hendelse» i Kina, om den overhodet nevnes. Kankje med en setning eller et par sider i skolebøkene, alltid formulert i tråd med partilinjen, aldri et ord om at Folkets frigjøringshær skjøt med skarp ammunisjon.

Det offisielle Kina nevnte ikke årsdagen med ett ord, bortsett fra da den politiske ledelsen uttrykte «sterk misnøye» med USAs utenriksminister Hillary Clinton. Hun oppfordret Kina til å offentliggjøre navnene på dem som ble drept 4. juni for 20 år siden.

– Gjør det både for kunnskapens skyld og for å lege sår, sa hun.

– Grunnløse anklager mot Kina, svarte den kinesiske ledelsen. Utenfor Den himmelske freds plass, på vei hjem og utenfor synsvidde til mannen med turkis paraply, var det lettere å bringe emnet på bane.

– Jeg vet hvilken dato det er i dag, jeg hadde en venn som døde på plassen for 20 år siden, men de unge vet ingenting, sa en mann som lot røsten bære ut gjennom et vindu i Beijing-kvelden.