Det fryktede viruset kom til barnesykehuset sammen med en fire år gammel gutt.

Diagnosen var klar tre dager etter at han ble lagt inn. Ola During-sykehuset, som er landets eneste pediatriske klinikk, måtte stenge de tunge stålportene.

Frykten økte. Gutten døde. De 30 legene og sykepleierne som hadde vært i kontakt med ham, ble satt i karantene og måtte vente nervøst i de 21 dagene det kan ta før viruset viser seg. Resten av de ansatte har hittil nektet å vende tilbake på jobb. Sammen med millioner av andre står de overfor det verste ebolautbruddet noensinne. De vestafrikanske landene som er hardest rammet, Guinea, Liberia og Sierra Leone, har allerede meldt om over 3000 tilfeller. Blant dem 240 helsearbeidere som er blitt smittet.

Les også:

Fra bygda til byen

Ebola sprer seg nå fra avsidesliggende provinser inn til storbyer som Freetown, der 1,2 millioner mennesker lever i trengsel. Tidligere utbrudd har vært begrenset til grisgrendte strøk, der nettopp den geografiske beliggenheten har bidratt til å begrense spredningen av viruset.

Saken fortsetter under annonsen.

Langs veiene i Sierra Leone har myndighetene satt opp kontrollsteder der reisende blir undersøkt for om de har feber eller andre symptomer på ebola.
Pete Muller / Prime

Tanken på at ebola skal få fotfeste i store byer som Freetown eller Monrovia, hovedstaden i Liberia, er et mareritt for virologene. I forrige uke advarte Verdens helseorganisasjon (WHO) mot at antallet smittede kan øke til 20 000 i Vest-Afrika.— Vi har aldri hatt noen slik erfaring med ebola før, sa lederen for FNs nye innsatsgruppe David Nabarro, da han besøkte Freetown. – Når viruset kommer inn i byene, får epidemien en helt annen dimensjon.

Det finnes ingen metode som kan helbrede den blødende febersykdommen. Sjansen til å overleve varierer mellom 10 og 60 prosent. Ebola er vanskelig å oppdage, fordi de første symptomene ikke er lett å skille fra malaria eller tyfus. Ebola spres ikke gjennom luften som influensa, men smitter ved kontakt med blod, spytt og svette, ja til og med tårer.

Stille panikk

Nå er den fryktede sykdommen på vei til Freetown, der gatene summer av lavmælt panikk. Folk sluttet å håndhilse for lenge siden, og klemmer er uhørt. Mange butikker har satt ut plastbøtter med klorvann for at folk kan vaske hendene før de kommer inn. Noen av disse hjemmelagde blandingene svir og brenner på huden, andre lukter som aromatiske luftrensere. Gateselgere som vanligvis tilbyr peanøtter eller paraplyer, er gått over til å selge latekshansker for en dollar stykket.

En kvinne i Freetown vasker hendene i klorvann utenfor et sykehus.
Michael Duff, AP

Men gatene er stadig tettpakket av biler og fotgjengere, løshunder og ville høner. Varebiler med høyttalere på taket humper av gårde langs de hullete veiene og roper ut: «Vask hendene!». «Ebola er virkelig!» forkynner plakater på husveggene. Radioen forteller om symptomene: vondt i hodet, feber, kvalme og oppkast. Myndighetene i Sierra Leone har kjørt denne kampanjen i flere måneder allerede.

Minner om krigstilstand

Det første ebola-tilfellet dukket opp i Sierra Leone i slutten av mai, i det avsidesliggende Kailahun-distriktet. En måned senere hadde landet registrert 158 tilfeller. I slutten av juli var det økt til 533, og dermed ble det erklært nasjonal krisetilstand. Soldater opprettet veisperringer for å isolere episenteret som lå ute på bygda. Mange fikk assosiasjoner til den brutale borgerkrigen som herjet landet i 2002. Folk flest fikk ordre om å holde seg hjemme en dag for bønn og ettertanke. En predikant sendte tekstmeldinger til tusener av landsmenn før morgengry, og ba dem dynke seg selv med saltvann som beskyttelse mot ebola. Folk strømmet ut i gatene, sang og vasket seg.

— Det så ut som panikken var i ferd med å bryte løs, så du mistet nesten pusten, sier Killian Doherty, en irsk arkitekt som bor i Freetown.

Les også:

Regjeringen har iverksatt bestemmelser som skal begrense nærkontakt mellom folk, og dette har forandret byens daglige rytme. De mange minibussene, «Poda Poda», som vanligvis er smekkfulle, har nå fått redusert passasjertallet til fire på hver side. Taxi-motorsyklene «Okara» får ikke kjøre om natten. Bankene har redusert åpningstiden, og større offentlige møter et blitt forbudt. Små kinolokaler der folk kunne betale for å se utenlandske fotballkamper på TV har måttet stenge. De populære strandklubbene ved Atlanterhavskysten er tomme.

Usikre på om det er sant

For noen dager siden møtte vi 12 karer som satt på benkene under palmene på Lumley Beach, selv om det strengt tatt var forbudt. De visste alt om ebola, til og med hvordan viruset fikk sitt navn etter en kongolesisk elv nær stedet der det første utbruddet ble registrert i 1976. Like fullt visste de ikke hva de skulle mene om den snikende sykdommen. Her i landet, hvor legene er få og halvparten av innbyggerne lever i fattigdom, vet folk mye om malaria, kolera og lassafeber, en mildere blodsykdom som spres av rotter. Men ebola er nytt for dem.

Les også:

— Jeg er ikke helt sikker på om ebola er ekte, sier Moses Sensie (32) som jobber i et bygningsfirma. Han har sett filmer der ebolasmittede blør under siste fase av sykdommen. Men noen sånt har han ikke hørt om nå, og ekspertene erkjenner at det har vært færre blødninger under dette utbruddet.

30 år gamle Anthony Jimmy tar imidlertid ingen sjanser. Han passer på å dra til jobben på tider da minibussene ikke er så fullsatte. Han unngår folk som ser syke ut. Men det er slitsomt med all bekymringen, innrømmer han.

Velstående har reist

Mange av dem som har råd til å reise, har forlatt Freetown. Noen er på ferie, andre har dratt til utlandet i håp om at viruset skal forsvinne. Men det er blitt vanskeligere å komme seg ut, ettersom flere flyselskaper har sluttet å fly til den internasjonale flyplassen Lungi. Air France var det foreløpig siste til å innstille flyvningene i forrige uke. Skolene skal egentlig begynne 9. september, men det nesten ingen som tror at den datoen kommer til å bli stående.

Norsk enerett: Aftenposten

Les også:

Les også:

En statsansatt helsearbeider i Sierra Leone holder telling med folk som passerer en veisperring på strekningen mellom hovedstaden Freetown og Kenema.
Pete Muller / Prime