Britiske politikere vil i dag avgjøre om Storbritannia skal bli det første landet i verden som åpner for babyer med tre foreldre — i den forstand at babyene har genmateriale fra tre personer.

Politikerne behandler et forslag om å endre den eksisterende Human Fertilisation and Embryology-loven, fra 2008. Er det flertall for lovendringen, skal den videre godkjennes av overhuset 23.februar før de første forsøkene med befruktningene med tre foreldre kan skje fra oktober i år.

Hensikten med denne teknologien er å unngå at alvorlig mitokondriesykdom fra mor overføres til barnet, en sykdom de fleste dør av innen få år.

Hva betyr det at et barn har tre genetiske foreldre?

«Mitokondrie-utskifting»eller «cellekjerneutskiftning» går ut på at man tar utgangspunkt i en frisk donorkvinnes egg, og fjerner cellekjernen. Det er i cellekjernen man finner arvestoffet, menneskets DNA.

Så overfører man morens cellekjerne - inn i den friske donorkvinnens kjerneløse egg. Dette egget settes så inn med prøverørsteknologi, og babyen vil ha genmateriale fra sin far og fra to kvinner. Dette kan gjøres før eller etter befruktning.

Forskere har fått til slik befruktning i forsøk, men foreløpig har ingen slike menneskebabyer blitt båret frem. Forsøk med apekatter har vært vellykkede, der små apebabyer med genmateriale fra totalt tre foreldre ble født friske.

Hva slags rolle spiller den tredje personen?

Selv om fosteret vil bestå av tre personers genmateriale er donorens bidrag (mindre enn 0,2 prosent) forsvinnende lite sammenlignet med de to foreldrenes genbidrag.

Den britiske nemden for reproduktiv teknologi, The Human Frtilisation and Embryology Authority (HFEA), anbefaler er at donoren anses som vevsdonor og at identiteten forblir anonym.

Hva er mitokondriesykdommer?

Alle celler inneholder mitokondrier — omtalt somcellenes «kraftverk». Forstyrrelser i disse kraftverkene påvirker spesielt raskt kroppens mest energikrevende organer: hjerne, hjerte, nyrer og lever.

Mitokondriesykdom skyldesarvet feilfra mor, i cellenes mitokondrie, eller i cellen som mitokondriet fungerer inne i. Det finnes per i dag ingen effektivmedisinsk behandlingav sykdommen.

afp000834142-0_sUY3FSMG.jpg
Richard Drew/Ap

Hva slags symptomer gir disse sykdommene?

Sykdommen kan gisvært ulike symptomer, og ramme på ulike tidspunkter av livet. Men for barn som blir syke før fylte to år resulterer sykdommen ofte i svikt i vitale organer og rask død.

Enkelte barn kan utvikle svelgvansker, pustevansker, tap av ferdigheter og ustøhet. Andre kan oppleve synstap, hørselsnedsettelse, diabetes, blodsykdom, leversykdom, nyresykdom, eplilepsi, slag og hjertesykdommer.

Les mer om de ulike utslagene av sykdommen i den norske Legehåndboken.

Hvor mange rammes?

Det er ikke en svært utbredt sykdom, men alvorlig for dem det rammer. Rundt én av 5000 briter rammes av mitokondriesykdom, altså er rundt 2,500 kvinner i reproduktiv alder bærer av celler med syke mitokondrier.

Det finnes ikke eksakte tall for hvor mange nordmenn som lider av mitokondriesykdom, men den norske Mitokondrieforeningen har 230 medlemmer.

Hva er argumentene mot teknologien?

Hovedargumentene mot teknologien er at dette er første steg mot genmanipulerte «designbabyer», at teknologien ikke er etisk forsvarlig og at man ikke kjenner de fullstendige medisinske ringvirkningene.

Torsdag gikk den engelske kirke ut og advarte politikerne om å godkjenne teknologien. De mener det ikke er tilstrekkelig bevist at ikke arvemateriale som påvirker babyens øvrige karakteristikker — fra utseende til karaktertrekk - også overføres.

afp000834143-IhLFnzwIpz.jpg
MANSI THAPLIYAL/Reuters

Hva er argumentene for teknologien?

Hovedargumentene for teknologien er at inngrepet på en relativ enkel måte kan spare tusenvis av barn for et smertefullt og kort liv.

Nuffield Council of Bioethics konkluderte etter en seks måneder lang høring at det er etisk forsvarlig å tilby denne teknologien, forutsatt at det er medisinsk trygt. The Human Fertilisation and Embryology Authority (HFEA) har produsert tre rapporter, som konkluderer med at denne typen befruktning kan gjennomføres trygt.

En rekke forskere og medisinske tungvektere, slik som regjeringens øverste medisinske rådgiver Dame Sally Davies, mener inngrepet er like udramatisk som å skifte ut et defekt bilbatteri eller å donere blod.

Er det aktuelt å åpne for dette i Norge?

Det norske Bioteknologirådet, tidligere Bioteknologinemda, har ikke behandlet denne teknologien spesifikt. Årsaken er at den norske bioteknologiloven ikke tillater eggdonasjon, som er en forutsetning for dette inngrepet.

Men regjeringens ønsker å revidere bioteknologiloven, og eggdonasjon er et av stridstemaene.

Da Aftenposten forhørte seg med de norske partiene, den gang det ble kjent at den britiske regjeringen ønsket å behandle mitokondrie-teknologien politisk, var både Krf, Fremskrittspartet og Høyre negative. Heller ikke Arbeiderpartiet ønsker teknologien i Norge pr. i dag, men de ville ikke utelukke at det kan bli aktuelt en gang i fremtiden.