— Takk, Jesus, takk for at du reddet meg, nærmest jubler pastor Samuel Dalyop til menigheten som fyller opp kirkerommet i de svært så beskjedne lokalene til Assemblies of God Church i Rantya-Gyel, en forstad til byen Jos i Nigeria.

Vi er i sentrum for beltet der kristne møter muslimer sentralt i Nigeria, et område som de siste 15 årene har vært preget av voldelige sammenstøt mellom folkegruppene. Den samme typen religiøst motivert vold ser man i stadig flere land i hele Nord-Afrika

— Takk, Jesus, svarer menigheten. Den teller i dag 203 sjeler, inkludert de mange barna som ser ut som om de synes de to timer lange søndagsgudstjenestene kan bli vel langdryge.

— Uten Guds miskunn, hvem vet hva som kunne skjedd den 23. mars, sier pastoren.

Pastor Samuel Dalyop holder en engasjert preken i Assemblies of God Church i Rantya-Gyel, en forstad til byen Jos i Nigeria, den 6. april. To uker tidligere ble et angrep fra 30 bevæpnede menn avverget.
Tor Arne Andreassen

Trusselen bak åsen

Han sikter til helgen to uker i forkant av denne søndagen i april, da Aftenposten er kommet på besøk. Da ble gudstjenesten avbrutt av skudd som kom fra åsene rett i utkanten av boligfeltet, der byen Jos slutter og en muslimsk landsby ligger på den andre siden.

Vi beveger oss noen hundre meter fra kirken og møter to av mennene fra menigheten. De holder utkikk også denne søndagen for å se om det kommer noen nye angrep.

To av vaktene som var utplassert under gudstjenesten. To uker tidligere dukket det 30 væpnede menn fra åssiden i bakgrunnen. Angriperne skjøt mange skudd før skuddene ble gjengjeldt av politiet. Da trakk de seg tilbake.
Tor Arne Andreassen

— Det var cirka 30 menn bevæpnet med kalasjnikov-maskingevær som kom frem i skaret der de to åsene der fremme møter hverandre, sier Luka Danboyi (45), mens han peker mot et par åser som ikke kan være mer enn en halv kilometer unna.Han og snekkeren Moses Bot (23) forteller om skyting som pågikk i 30 minutter før 150 soldater dukket opp og skjøt tilbake. Da forsvant etter hvert angriperne i retning den muslimske landsbyen som ligger på den andre siden av åsene.

Døtrene voldtatt

Pastor Samuel Dalyop har god grunn til å tro at mennene var ute etter ham og kirken. 13 dager tidligere ble nemlig hans to døtre på 15 og 19 år tatt til fange mens de lette etter ved i de samme åsene, av en gruppe menn som godt kan ha vært de samme. Begge de to jentene ble voldtatt. Noen av mennene ville drepe jentene, men lederen sa de skulle vende tilbake til boligfeltet og si til mennene der at de skulle komme og konfrontere dem.

Artikkelen fortsetter under bildet

Damekoret sørger for god stemning under gudstjenesten.
Tor Arne Andreassen

— De tror at dersom de tar gjeteren, så vil flokken spres, sier pastor Samuel Dalyop om hvorfor de vil ramme ham.Politiets innsats er lik null. Ingen er blitt arrestert for hverken voldtektene eller skytingen den 23. mars. Det har vært mange forsøk på å megle om fred mellom muslimene og de kristne i Jos og delstaten Plateau, men selv om det har vært relativt rolig i Jos det siste året, så har massakrene fortsatt på landsbygda.

— Disse folkene vil ikke ha fred. De vil aldri gi opp, sier pastoren dystert.

Skylder på hverandre

Nesten like dyster med tanke på fremtiden er talsmannen for det muslimske samfunnet i Jos, Sani Mudi, men han legger all skyld på kristne ledere, som han hevder nekter muslimer like politiske rettigheter.

Bot Chung (42) leder den ubevæpnede vaktstyrken som holder vakt utenfor kirken i utkanten av Jos.
Tor Arne Andreassen

Han hevder kristne ledere i delstaten og i landet fortsetter å nekte muslimer politiske muligheter. Som eksempel nevner han et distrikt i delstaten der muslimene ifølge ham har en 55 mot 45 prosents majoritet. Resultatet av lokalvalget, som muslimene ifølge ham ville ha vunnet, ble satt til side, og den kristne delstatsledelsen ga syv av åtte midlertidige plasser i distriktsrådet til kristne delegater.— Det viser at vi ikke kan stole på delstatsregjeringen og at de ikke har lært noe av de problemene vi har opplevd tidligere, sier Mudi.

Uerfarent og sårbart?

At vold fra muslimske ekstremistgrupper er en trussel i en rekke land i Nord-Afrika, og at kristne grupper svarer med ekstrem vold, mener han ikke bør overraske noen.

— Afrika er politisk uerfarent og sårbart. Derfor må vi bare be om at det ikke ender med at de ekstreme gruppene får for stor innflytelse.

Talsmann for det muslimske samfunnet i Jos, Sani Mudi, mener Afrika er politisk uerfarent og sårbart.
Tor Arne Andreassen

Mest ekstrem har volden det siste halvåret vært i Den sentralafrikanske republikk. En muslimsk milits tok i noen måneder kontroll over hovedstaden Bangui, men i desember i fjor slo det kristne flertallet i landet hardt tilbake. Nå er det knapt noen som har kontroll over landet, og begge parter har stått bak massakrer. Forrige søndag ble 1200 muslimer som har vært fanget i sitt eget boligområde av kristne militser, reddet ut av Bangui.Umiddelbart etter at de 1200 var blitt flyttet ut, ble moskeen i bydelen rasert av en rasende menneskemengde med kristne fra nabolaget.

Vold avler vold

En av de mest ekstreme muslimske gruppene i Afrika er Nigerias Boko Haram. Vi møter et av gruppens ofre utenfor Cocin Headquarters Church i sentrum av Jos. Sikkerhetsvakten Zunji Barshak var på vakt da en selvmordsbomber sprengte seg selv og bilen han kjørte i luften utenfor kirken den 26. februar i 2012.

— Eksplosjonen slo meg i bakken, sier Barshak.

Det neste han enset var at han lå på sykehuset med et sår i armen. Legene plukket en ti centimeter lang metallbit ut av såret.

Sikkerhetsvakten Zunji Barshak var på vakt da en bilbombe eksploderte foran Cocin Headquarters Church i sentrum av Jos den 26. februar i 2012. Her står han ved de forvridde restene av bilen.
Tor Arne Andreassen

Cocin Headquarters Church er blitt pusset opp til å bli enda finere enn den var, og sikkerhetsopplegget rundt kirken er blitt kraftig forbedret. De ugjenkjennelige restene av selvmordsbomberens bil ligger ved gjerdet, bare tyve meter fra der hvor den gikk i luften for to år siden.Fire mennesker ble drept av bilbomben, men tre ganger så mange muslimer ble drept i hevndrap etterpå.

Spenningen mellom den muslimske og den kristne befolkningen ligger rett under overflaten i en – til Jos å være – rolig periode. Flere ganger siden 1998 har byen eksplodert i religiøst motiverte voldsorgier som har krevd hundrevis av liv både hos den kristne og den muslimske halvparten av befolkningen.

Den arabiske vårens ofre

En tilsvarende voldstrussel finner man igjen i mange afrikanske land. Kenya har opplevd flere terrorangrep som muslimske terrorister fra nabolandet Somalia har stått bak.

Ytterliggående muslimske grupper fikk raskt stor innflytelse i Nord-Afrika etter den arabiske våren. Kaoset som fulgte i kjølvannet av oberst Muammar Gadafis fall i Libya, tvang tidligere leiesoldater fra landene lenger sør til å flykte sørover. Det førte straks til kaos i Mali. De ekstreme muslimene som tok makten i Nord-Mali, ble til slutt kastet ut av en franskstøttet militæraksjon.

Selv om Jos har vært preget av vold mellom kristne og muslimer i 15 år, så står en moske og en kirke fredelig ved siden av hverandre i sentrum av byen.
Tor Arne Andreassen

I Den sentralafrikanske republikk råder det nærmest fullstendig kaos, og muslimske og kristne militser har begått en rekke massedrap på folk med «feil» tro.— Det vi ser er at unge mennesker med lite utdanning og dårlige utsikter i land med dårlige utsikter blir lett bytte for ekstreme grupper, sier Robert Piper, koordinator for FNs nødhjelpsarbeid i Sahel, regionen som ligger sør for Sahara i Vest-Afrika. – Jeg ser ikke noen systematisk konflikt mellom religionene, men problemet er at det skal ikke så mange mennesker til for at de skal kunne stelle til med svært store problemer.

Piper bruker Nord-Mali som et eksempel. Det er ikke flere tusen, men noen hundre som skaper utrygghet der.

— Spørsmålet er hvordan man skal reagere uten at de får mer oppmerksomhet enn de fortjener, sier OCHA-sjefen i Sahel.

tor.arne.andreassen@aftenposten.no