På to år har andelen EU-borgere som har et positivt inntrykk av unionen, økt fra 30 til 41 prosent. Andelen som er negative, har falt omtrent like mye.
Det viser ferske tall fra den halvårlige spørreundersøkelsen Eurobarometer, som utføres på vegne av EU-kommisjonen. Siden forrige undersøkelse har oppslutningen om EU gått frem i 20 land, mens den er gått tilbake i fem.
Den oppadgående trenden bekreftes også i en fersk undersøkelse gjennomført av amerikanske Pew Research Center.
— Ryktet om EUs død er betydelig overdrevet, skriver senteret, med henvisning til det kjente sitatet fra forfatteren Mark Twain.
Oppturen på målingene er kommet samtidig som høyreekstreme og EU-skeptiske partier har rekruttert flere og flere velgere og antall asylsøkere som kommer til Europa, er økt kraftig. I tillegg kommer den tilspissede situasjonen i Hellas etter valgseieren til venstreradikale Syriza i januar. Hvordan henger det sammen?
1. Lommebok og ledighet
Farten i økonomien øker, og det er en helt sentral faktor for å forklare oppslutningen om EU, mener professor Sara Hobolt ved London School of Economics (LSE).
— For folk flest er det den nasjonale situasjonen som er referansemerket, ikke situasjonen i Europa som helhet eller for eksempel krisen i Hellas, sier hun.
EU-borgernes holdning til unionen falt betydelig i årene etter finanskrisen sammen med økende ledighet og lavere vekst.
Ryktet om EUs død er betydelig overdrevet
— Ettersom økonomiene i mange land startet å gjøre det bedre fra 2013, tok også holdningen og tilliten til EU seg opp igjen, sier Hobolt.
Lenger ned i saken kan du se hvilke land som liker EU best og dårligst.
2. Har vist at EU behøves
I tillegg til bedre økonomiske tider, trekker Erik Oddvar Eriksen, professor ved Universitetet i Oslo, frem Ukraina-krisen som en viktig hendelse.
— Da fikk EU vist seg frem som en effektiv arena for problemløsning. Landene ville neppe klart å samle seg om sanksjoner mot Russland om de hadde stått hver for seg. Også når det kommer til bølgen av asylsøkere, ser nok mange at dette er noe som best kan løses ved et samarbeid, sier Eriksen, som også leder ARENA, senter for europaforskning .
3. Hellas-effekt kan være positiv
Eurobarometers undersøkelse ble gjennomført mellom 16 og 27. mai. De opphetede gjeldsforhandlingene i Hellas var dermed i full gang, men det var før banksystemet måtte stenge og grekerne gjennomførte sin folkeavstemning.
— At EU-landene er tøffe mot Hellas, trenger ikke bety at folk blir mer kritiske til EU. I mange land er det stor støtte for en hard linje overfor Hellas, sier Eriksen.
Landene som elsker og hater EU
De ferske tallene fra Euromonitor viser at det er svært store sprik i oppslutningen om EU mellom de ulike landene. Særlig er det hos de ferske EU-landene i øst at populariteten er stor. I Litauen har for eksempel bare fem prosent av befolkningen et negativt inntrykk av EU.
Av landene i Vest-Europa er det irene som støtter varmest opp om unionen. Landet har vært gjennom en knalltøff hestekur og på det meste lå ledigheten på 15,2 prosent. De siste årene har pilene imidlertid pekt oppover, og andelen irer som er positive til EU er økt fra 33 prosent til 57 prosent på to år.
(se hele listen i bunnen av saken)
Kypros og Hellas, landene som er blitt rammet aller hardest av eurokrisen, ligger i den andre enden av skalaen. Kun 1 av 4 grekere har i dag et positivt inntrykk av EU.
Britene, som skal holde folkeavstemning om sitt EU-medlemskap, er også av de mest EU-skeptiske i unionen.
Klart norsk nei-flertall
For Norges del har holdningene til et eventuelt EU-medlemskap vist et solid nei-flertall i mange år.
I den siste målingen, som Sentio gjorde for Nationen i juli, svarte 71,2 prosent at de ville stemt nei til et EU-medlemskap.
Kun 20,1 prosent ville stemt ja, mens 8,7 prosent ikke vet.
Interessert i nyheter om utviklingen i Europa? Følg korrespondenten på Facebook.