1. Vil ha landforbindelse til Krim

Winter is coming , og det er også Russlands president Vladimir Putin smertelig klar over. I dag har Russland kun sjøforbindelse til Krim, og man er avhengig av godt vær for å få fraktet forsyninger mellom det russiske fastlandet og den avskårede halvøya.

Vinterstormene har allerede budt på problemer: Den siste uken i oktober stanset dårlig vær fergetrafikken i Kertsj-stredet i seks dager. Det samme skjedde i en kortere periode i september.

Selv etter at Krim ble annektert av Russland i vår, har Ukraina forsynt befolkningen på halvøya med energi. Hele 80 prosent av vann— og elektrisitetsforbruket til de 2,4 millioner menneskene på Krim, dekkes av Ukraina, ifølge Financial Times.

Krim er ikke på langt nær selvforsynt med energiressurser. Og ettersom vinteren nærmer seg, øker energimangelen også i Ukraina. Det er derfor ikke utenkelig at de russiske styrkene som skal ha strømmet inn i Øst-Ukraina den siste tiden, har som mål å sikre landforbindelse til Krim-halvøya via en korridor langs den østukrainske kysten.

Ifølge Business Insider vil det mest avgjørende slaget i så fall stå om den strategisk viktige havnebyen Mariupol i Øst-Ukraina, som er Donetsk-regionens nest største by. Mariupol kontrolleres i dag av ukrainske regjeringsstyrker, men er omgitt av prorussiske separatister.

_**Sort strek: Sperrede veier

Grå strek: Fergeforbindelser

Rød strek: Mulig fastlandsforbindelse

Gul strek: Mulig broforbindelse**_

2. Vil styrke utbryterrepublikken

De prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina har ikke fullstendig kontroll over områdene de dominerer. Både flyplassen i Donetsk-regionen og den nevnte havnebyen Mariupol i Luhansk er under ukrainsk kontroll. Ved flyplassen foregikk det torsdag kamper mellom ukrainske styrker og opprørere.

Den russiske styrkeoppbyggingen kan være første ledd i et forsøk på å sikre mer stabilitet i disse områdene, og styrke den prorussiske kontrollen på lang sikt.

Dessuten er de prorussiske separatistene en broket gjeng, med ulike interesser og ulik grad av lojalitet til Kreml. Med synlig russisk nærvær kan Putin håpe på en opprørsgruppe som er mer til å stole på og lettere å samarbeide med, skriver Bloomberg.

En styrket utbryterrepublikk vil også gi større slagkraft i forhandlingene med Kiev.

Les også:

3. Vil utfordre Kiev og Vesten

Det ukrainske parlamentsvalget i slutten av oktober ble en suksess for pro-vestlige partier. Den pro-russiske blokken fikk under ti prosent av stemmene — et resultat som er blitt beskrevet som et «slag i trynet» på Kreml.

Putins overordnede mål siden begynnelsen av Ukraina-konflikten har vært å hindre landet fra å knytte sterkere bånd til EU og Vesten for øvrig, samt sikre fortsatt russisk innflytelse. Den russiske presidenten har antydet at han vil sikre interessene til russisktalende mennesker uavhengig av landegrenser.

I lys av dette kan en russisk opptrapping i Øst-Ukraina ses som et forsøk på å utfordre og svekke den nye makten i Kiev, samtidig som Putin får vist at Kreml når som helst kan trosse Vesten.

Les også: