Veggen er dekorert med kort og hilsninger som ønsker god bedring. I sykesengen ligger nyopererte major Kashif Imran (35), med lapp over øyet og gips på armen. Han er nettopp returnert fra Sør-Waziristan, der han ble hardt skadet i hærens pågående militæroperasjon mot Taliban, som nå sies å være i sin avsluttende fase.

–Da jeg kom hit, kunne ikke engang min kone gjenkjenne meg, sier Imran da Aftenposten besøker militærsykehuset i Rawalpindi, Islamabads tvillingby.

Nå er Imrans ansikt, som ble misformet da en landmine eksploderte, restaurert. Smertene i kroppen er der fremdeles, men det plager ikke majoren, som sier han er ved godt mot.

–Jeg gleder meg til å bli bedre og dra tilbake til mine tropper i Sør-Waziristan, sier han, og legger til at han ikke er i tvil: Han mener hæren er i ferd med å vinne i stammeområdet, halvannen måned etter at operasjonen startet.

Mindre motstand.

Militæroperasjonen i stammeområdet, som ligger like ved den afghanske grensen, ble av hæren sagt å være et avgjørende slag for Pakistans fremtid. Selv om enkelte analytikere mente at dette var en altfor lettvint analyse, var de fleste enige om at både Taliban og Al-Qaida herjet helt fritt i Sør-Waziristan.

Saken fortsetter under annonsen.

De lokale stammene, som inkluderer Mehsud-stammen til Talibanleder Hakimuallah Mehsud, ble dessuten sagt å være gode, hardbarkede krigere. De aller fleste – inkludert hæren selv – trodde derfor at de 30000 soldatene som entret området i oktober ville møte stor motstand.

Nå ser imidlertid pipen ut til å ha fått en annen lyd:

–Det er ikke tvil: De militante har ikke gjort mye motstand. De har utvilsomt sett et stort tilbakeslag, sier Talat Masood, en analytiker i Islamabad.

Også kilder i militæret sier til Aftenposten at slaget om stammeområdet hittil har gått lettere enn ventet. De sier at rundt 600 militante og 70 soldater er blitt drept så langt.

Det er imidlertid umulig å verifisere dette fra uavhengige kilder, da ingen journalister eller internasjonale hjelpeorganisasjoner slipper inn i Sør-Waziristan. Informasjonen som kommer ut stammer for det meste fra hæren selv.

Det er uansett for tidlig å feire. Den nye bekymringen for hæren og den stadig svakere pakistanske regjeringen er at Talibanlederne og mange av deres undersåtter sannsynligvis har flyktet fra Sør-Waziristan. Medierapporter sier at de nå strømmer inn i naboområdene, der hæren har liten eller ingen tilstedeværelse. Det fryktes at de militante derfra kan gjenetablere seg. Noen talibanledere er dessuten blitt rapportert å ha flyktet til Afghanistan.

Likevel tror Rasul Bakhs Rias, professor i statsvitenskap ved Lahore University of Management Sciences (LUMS), at bevegelsens evne til krigføring er blitt dramatisk redusert.

–De gjemmer seg, og er spredt utover. Jeg tror ikke de er i posisjon til å gjenetablere seg. De er enten ikke i kommunikasjon med hverandre, eller så er den kommunikasjonen de har, dårlig, sier han til Aftenposten.

Deres evne til å utføre selvmordsangrep i pakistanske byer blir svakere og svakere for hver dag som går.

Innbyggerne i den nordvestlige byen Peshawar vil kanskje være av en annen oppfatning. Den konservative byen nær den afghanske grensen blir fremdeles utsatt for selvmordsangrep med få dagers mellomrom, og bare i løpet av de to siste månedene har rundt 250 mennesker mistet livet. Antallet kommer i tillegg til de mange som har blitt drept i lignende angrep i Lahore, Rawalpindi og Islamabad.

Skadet.

På militærsykehuset i Rawalpindi ligger flere skadede krigere som bare venter på å kunne reise tilbake til Sør-Waziristan. Oberstløytnant Mohammed Umer Janjua (40), som måtte amputere et ben etter at han tråkket på en landmine, sier til Aftenposten at han ikke bryr seg om det tapte beinet, kun om Pakistans kamp mot Taliban.

–Tidligere pleide vi å erobre området, og så forlate det. Denne gangen blir vi. Vi drar ikke tilbake. Jeg er veldig optimistisk og tror ikke at de militante vil kunne erobre området igjen, sier han.

På naborommet ligger oberstløytnant Farhan Saqib (39), som ble skutt i beinet i møte med Taliban. Han tror Pakistan kommer til å vinne krigen mot de militante, ikke bare i Sør-Waziristan, men i hele landet.

–Definitivt. Alle kjemper imot, sier han.

Veien videre.

Analytikeren Talat Masood mener det nå er viktig at hæren forblir i Sør-Waziristan en stund fremover. Flyktningene, som teller minimum 268000 personer, må raskt få vende tilbake. Sivile og militære institusjoner må bli etablert så snart som mulig.

–Hvis ikke dette skjer, er jeg redd de militante ikke vil ha store vanskeligheter med å vende tilbake, sier han.

Vil tilbake.

Major Kashif Imran hadde nettopp plassert det pakistanske flagget på toppen av huset til Talibanleder Hakimullah Mehsud og var på vei til en landsby i nærheten, da noen tråkket på en landmine.

–Det var jeg som ødela huset hans, og hevet det pakistanske flagget, sier han stolt fra sykesengen.

Legene sier synet i det høyre øyet forhåpentligvis kommer tilbake. Han vil være klar til å forlate sykehuset om noen måneder.

–Alle vet at vi vinner. Når jeg blir frisk, kommer jeg forhåpentlig til å dra tilbake til Sør-Waziristan, til det samme området. Troppene mine har nok beveget seg fremover nå, men jeg vil kjempe med dem igjen, sier han.

–Jeg har gitt mitt bein til Pakistan, sier oberstløytnant Mohammed Umer Janjua (40), som har besøk av sin kone Maria Janjua.
KRISTIN SOLBERG