Etter terrorbombene i USA og krigen i Irak har interessen for svært konservative og ekstreme islamistiske bevegelser i Pakistan økt dramatisk. Det mener medlemmene av Den pakistanske menneskerettighetskomiteen (HRCP). De tror at krigen mot terror har ført til at flere i det muslimske landet blir rekruttert inn i ekstrem ideologi og terrorisme.Når samfunnet blir mer dominert av ekstreme krefter, blir også menneskerettighetene svekket. — Stadig flere unge trekkes mot de ekstreme islamistiske bevegelsene, selv de som ikke var spesielt religiøse før terroraksjonene, sier Mehdi Hassan, som er medlem av HRCP. Den pakistanske presidenten, general Pervez Musharraf, har etter 11/9 alliert seg med USA i krigen mot terror. At Musharraf støtter president George W. Bush er omstridt blant pakistanere. Mehdi Hassan mener at kulturen i de etablerte partiene er gammeldags og ekskluderer vanlige folk. Sammen skaper dette et politisk vakuum hvor organisasjoner som støtter terroren, vinner frem. - Terrorisme kan ikke bare "administreres" bort, med forbud mot våpen og lignende. Den må gripes ved roten ved å forhindre at ideologien bak får grobunn. Vi må sørge for at det blir debatt om det de ekstreme bevegelsene står for, sier Hassan.Pakistan er preget av store sosiale forskjeller og økonomiske problemer. Presidenten kom til makten ved et militærkupp i 1999, og har foreløpig ikke innført et fullverdig demokrati. Dette på tross av press fra alliansepartneren USA og andre vestlige land. Problemene når det gjelder menneskerettigheter er enorme sett fra et norsk perspektiv. Barnearbeid, "æresdrap" og tortur er fortsatt vanlig, i et land hvor en tredjedel av befolkningen ikke kan lese og skrive, er underernærte og lever under fattigdomsgrensen. - Dessverre er brudd på menneskerettighetene et økende problem i Pakistan, og ikke motsatt, sier Asma Jahangir, som leder HRCP. Hun og de andre menneskerettighetsforkjempere lever med fare for sitt eget liv, og blir ukentlig terrorisert av sikkerhetspolitiet.