EUROPA

Ingeborg Moe, Aftenpostens korrespondent i Brussel.
Signe Dons

Året vi forlot var fylt av kriger og konflikter. Europa ble tatt på sengen da grensene igjen ble utfordret både på Krim og i Øst-Ukraina. •Ukraina-krisen

Konflikten ved EUs og NATOs grense i øst kommer også til å prege året vi går inn i. EU vedtok flere runder med sanksjoner mot Russland i fjor, og de første av disse løper ut i mars. Det betyr at de 28 medlemslandene igjen får den brennhete debatten på bordet. Sanksjonene koster både for Russland og EU, og det er stor indre uenighet blant EU-landene om sanksjonene skal forlenges, skjerpes eller mildnes.

Krigen i Ukraina vil antagelig fortsette.
VALENTYN OGIRENKO/Reuters/NTB-Scanpix

Alles øyne vil igjen rettes mot Berlin og forbundskansler Angela Merkels evner til å holde EU-landene samlet i et svar til Russland. Men det kan også få betydning at EUs råd nå ledes av polske Donald Tusk og at det er Russlands naboland Latvia som har tatt over formannskapet i EU fra 1. januar. •Stoltenbergs NATO

Ukraina-krisen betyr også en ny tid for NATO, som skal planlegge og iverksette en ny hurtig reaksjonsstyrke. Alliansens nye generalsekretær Jens Stoltenberg vil bli målt på i hvilken grad han klarer å levere det NATO bestemte på toppmøtet i Wales i september. Det vil bli dyrt og krevende.

•Stagnasjon

For mange land vil det å øke forsvarsbudsjettene bli svært vanskelig. Den ventede veksten i Europa er uteblitt. Økonomien preges mange steder av høy arbeidsledighet og stagnasjon. Nå snakkes det igjen om eurokrise. Store land som Italia og Frankrike risikerer bot fra EU-kommisjonen dersom de ikke får budsjettene under kontroll. I Hellas blir det nyvalg i januar, et valg som blir sett på som en folkeavstemning over kuttepolitikken.

Mange land i Europa sliter med å få økonomien i gjenge. Til og med i lokomotivet Tyskland fallt industriproduksjonen mer enn ventet i 2014.Dette bildet er fra Europas største stålverk i Duisburg.
INA FASSBENDER/Reuters/NTB-Scanpix

EU-valget i fjor ble for mange en kanal for å få ut misnøyen over det etablerte. Dette vil vi trolig se mer av. Samtidig går forhandlingene om en transatlantisk frihandelsavtale inn i en viktig fase. På begge sider av Atlanteren håper de at en slik avtale vil få fart på økonomien. Men forhandlingene er svært vanskelige. Blir de enige, vil det kunne få store konsekvenser også for Norge.

USA

•Valgkampen begynner

Kristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i New York.
Signe Dons

Presidentvalget skjer ikke før i november 2016, men allerede på nyåret i 2015 vil de første håpefulle kandidatene offentliggjøre at de ønsker å bli USAs 45. president. Demokraten Jim Webb og republikaneren Jeb Bush har allerede sagt at de aktivt utforsker muligheten for å stille.

I år får vi vite om Hillary Clinton blir presidentkandidat ved valget i 2016.

Hillary Clinton vil nesten garantert stille som kandidat, og hun vil bli svært vanskelig å slå ettersom hun allerede har et enormt støtteapparat og et formidabelt nettverk av rike donorer. Men hun kan bli utfordret fra venstre av Elizabeth Warren, den ferske og svært populære senatoren fra Massachusetts.Republikanerne vil, som i 2008 og i 2010, måtte gå gjennom en intern ideologisk dragkamp før partiet kan enes om en felles kandidat. Tea Party-favoritten Ted Cruz vil trolig stille. Det vil sannsynligvis også Texas-guvernør Rick Perry. Ingen tør å utelukke at Mitt Romney vil prøve seg en tredje gang.

•Økonomien på skinner

Barack Obama har lykkes i å snu en skakkjørt amerikansk økonomi. I 2014 ble det skapt flere nye arbeidsplasser enn noe år siden 1999, og børsene i New York avsluttet på rekordhøye nivåer.

2015 kan bli året der den jevne amerikaner for første gang siden finanskrisen i 2008 opplever at de er ute av nedgangstidene. Det kan i så fall bety et oppsving for president Obama på meningsmålingene.

•Gamle og nye tusenårsmål

2015 er satt som frist for de opprinnelige tusenårsmålene, som ble vedtatt av FN i New York for 15 år siden. Flere av målene, spesielt det som handler om fattigdomsreduksjon, vil ha blitt oppnådd. Dette skyldes i stor grad at Kinas økonomi har vokst enormt siden 2000 og at mange kinesere derfor er dratt ut av fattigdom.

Millioner av jentebarn får ikke gå på skole i Pakistan, til tross for at skolegang for alle har vært et mål for FN. I løpet av året skal FNs medlemsland bli enige om nye tusenårsmål. Jenta på bildet er flyktninger fra Pakistans stammebelte og har vært på leting etter ting som kan resirkuleres i Islamabads slumområde.
B.K. Bangash/AP/NTB-Scanpix

I løpet av året vil FNs generalforsamling i New York vedta et sett med nye utviklingsmål. Ulike land har ulike prioriteringer. Frykten blant flere FN-land er at man ender opp med en altfor lang og komplisert liste med nye mål.

ASIA

Jørgen Lohne, Aftenpostens korrespondent i Beijing.
Signe Dons

•Kinas hersker får mer maktXi Jinping er allerede den mektigste kinesiske leder siden Deng Xiaoping og Mao Zedong. I 2015 vil det bli enda tydeligere at kommunistpartiets prinsipp om kollektivt lederskap er suspendert: Xi styrer selv parti og land, med klare kommandolinjer.

Xi Jingping vil i enda sterkere grad fremstå som Kinas suverende leder.
JASON LEE/Reuters/NTB-Scanpix

Rekkevidden av hans makt ble demonstrert i begynnelsen av desember med arrestasjonen av Zhou Yongkang, tidligere nasjonal sikkerhetssjef og medlem av Politbyråets stående komité.Anti-korrupsjonskampanjen vil fortsette med full styrke, siden den sikrer presidenten og partiformannen støtte i befolkningen og ikke minst gir ham mulighet til å bure inn grådige «tigre» som også er hans politiske fiender.

Zhou vil bli idømt streng straff for korrupsjon. Blir straffesaken offentlig, får Kinas folk et unikt innblikk i forskjellen mellom liv og lære i landets elite.

•Høyest kjøpekraft

Kina har fått status som verdens største økonomi, vel og merke hvis man justerer for kjøpekraften. Bildet er fra et stålverk i Jiaxing.
WILLIAM HONG/Reuters/NTB-Scanpix

Kina går inn i 2015 som verdens største økonomi ifølge Det internasjonale pengefondets beregninger basert på kjøpekraft. Siden du kan kjøpe mer for pengene dine i Kina enn i USA, har kineserne nå gått forbi amerikanerne på denne statistikken. Uten kjøpekraftjusteringen setter IMF verdien av den kinesiske økonomi langt lavere. •Aung San Suu Kyi hindres i å bli president

Myanmar skal i slutten av året velge nasjonalforsamling, som deretter skal utpeke landets president. Det blir ganske sikkert ikke demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi.

Aung San Suu Kyi har presset på for å fremme reformer i Myanmar. Men fordi hun har fått barn med en utenlandsk statsborger nektes hun trolig å bli president.
Soe Zeya Tun/Reuters/NTB-Scanpix

Fredsprisvinneren og hennes parti behøver støtte av nærmere to tredjedeler av representantene for å kunne endre grunnlovsbestemmelsen om at den som har barn med en utenlandsk statsborgerskap, ikke kan bli president. Aung San Suu Kyis sønner er britiske, og bestemmelsen er innført for å hindre nettopp henne. •Modi begynner å levere

2015 er året da India får svar på om Narendra Modi klarer å holde det han har lovet, som pålitelig strøm— og vannforsyning, kjørbare veier, gode vilkår for næringslivet og mindre korrupsjon. Den fromme hinduen har også lovet å rense Ganges, landets helligste og skitneste elv. Modi vant vårens valg overlegent, og opposisjonen fremstår som splittet og famlende. Statsministeren har også mer tillit hos utenlandske investorer enn sine forgjengere. Modi skulle dermed ha gode muligheter til å begynne å levere.

MIDTØSTEN

Kristin Solberg, Aftenpostens korrespondent i Kairo.

•Kampen mot ISTyske Jürgen Todenhöfer, den første vestlige journalisten som har fått tilgang til Den islamske staten (IS), kom i desember hjem med en advarsel etter ti dager i Mosul: IS er «mye sterkere og mye farligere» enn dens motstandere forstår.

Kampen mot IS i Irak og Syria vil fortsette å være en av de viktigste nyhetssakene i 2015, og svarene på flere spørsmål vil bli klarere: Kan IS bekjempes militært? Hvor langt vil de utvide? Hvor sterke er de?

Bombene vil fortsette å falle mot IS-mål i Syria og Irak.
KAI PFAFFENBACH/Reuters/NTB-Scanpix

De amerikanskledede luftangrepene vil fortsette, og kanskje trekkes Vesten enda dypere inn i krigen. Samtidig fortsetter risikoen for at IS tar kampen til vestlige byer.General James Terry som kommanderer de amerikanske styrkene i kampen mot IS, sa før årsskiftet at han tror det vil ta minst tre år å nå et vendepunkt i krigen.

•Valg i Israel

  1. mars er det valg i Israel. Innflytelsen til mindre partier gjør det vanskelig å forutse valgresultater i Israel, men mange analytikere regner med at Benjamin Netanyahu forblir ved makten.

Med en fredsprosess som ligger med brukket rygg, fortsatt bygging av bosetninger, et Jerusalem som er mer spent enn på ti år og det en del både israelere og palestinere snakker om som en mulig tredje intifada, er valget viktig – ikke bare for Israels fremtidige kurs, men også for forholdet mellom Israel og Palestina. «Viktigheten av 2015-valget kan ikke understrekes nok,» skriver Ari Shavit, kommentator i Haaretz

•Arabisk vinter

2015 vil neppe by på mer demokrati og fred i landene der den såkalte arabiske våren fant sted. Libya er splittet, med kriging mellom militser, paramilitære og hærstyrker, og med to parlamenter som ikke later til å forsones med det første. I Syria, der mange for få år siden trodde at Bashar al Assad kom til å falle i løpet av uker, regner mange nå med at regimet vil fortsette å styrke sin posisjon.

I Egypt vil president Abdel Fatah el-Sisi neppe endre kurs, men heller fortsette å slå hardt ned på sivilsamfunn, menneskerettighetsaktivister og opposisjonelle.

STORBRITANNIA

Helle Skjervold, Aftenpostens korrespondent i London.
Anette Karlsen

•Storbritannias store skjelverI mai avholdes et av de mest spennende og uforutsigbare parlamentsvalgene i Storbritannia på lang tid. Foreløpig er det tilnærmet dødt løp mellom Labour og toryene, de to store partiene som tradisjonelt bytter på nøklene til 10 Downing Street.

Men storpartiene sliter, og sannsynligvis vil ingen av dem klare å danne regjering alene, slik det har vært tradisjon for i Storbritannia. Vil toryene motvillig måtte inngå nytt partnerskap med Liberaldemokratene, eller gå til sengs med EU-protestpartiet UKIP? Og kan De Grønne bli en joker på venstresiden?

Skulle Camerons konservative parti beholde makten er det duket for et vel så spennende valg i nær fremtid: han har lovet britene folkeavstemning om videre EU-medlemskap.

Parlamentsvalg i Storbritannia 7. mai

•En god nummer to

I april får arveprins George en lillesøster eller lillebror, for da venter prins William og hertuginne Catherine sitt andre barn.
John Stillwell/AP/NTB-Scanpix

I april venter prins William og hertuginne Catherine sitt andre barn, som neppe vil få like mye oppmerksomhet som sin storebror og arveprins George fikk da han kom til verden i fjor. Men britene lar neppe sjansen gå fra seg til å ønske den rojale nykommeren velkommen med sedvanlig brask og bram.

RUSSLAND

Steinar Dyrnes, Aftenpostens korrespondent i Moskva.
Signe Dons

•Putins rubelskvisVestens sanksjoner og oljeprisfall har rammet den russiske økonomien hardt. Russerne står foran en tøff nedgangsperiode. Dette er samtale nummer én i Russland nå, og da særlig rubelen som har falt i en takt som man ikke har sett siden krisen i 1998.

Vladimir Putins tøffe politikk og fallet i oljeprisen har satt den russiske økonomien under sterkt press.
MAXIM ZMEYEV/Reuters/NTB-Scanpix

Uansett hvor du reiser i dette enorme landet, vil samtlige – både unge og eldre – vite dagens euro— og dollarkurs.Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble folks sparepenger spist opp på grunn av hyperinflasjon. I 1998 svekket rubelen seg igjen kraftig. Nå har russerne vendt seg til en mer stabil valuta. Rubelraset rammer derfor folk hardt.

I 2015 vil nok president Vladimir Putins popularitet synke fra skyhøye 85 prosent etter anneksjonen av Krim i vår. Spørsmålet er hva som kommer når Putin fremover i større grad må bruke nasjonalistkortet for å opprettholde støtten.

Les også: