Onsdag tok syriske regjeringsstyrker tilbake kontrollen over to viktige gassfelt i Homs-provinsen, som de siste ukene har vært beleiret av Den islamske staten (IS).

Mens Vestens øyne er rettet mot IS, har Assads flyvåpen trappet opp angrepene mot opposisjonen, ifølge Syrian Observatory for Human Rights.

Organisasjonen melder at minst 5772 personer ble drept i Syria i oktober, blant dem 1064 sivile og 251 barn.

En uekte alliert

Halvannen måned etter at USA og deres arabiske allierte startet bombingen av IS i Syria, anklager moderate opprørere i landet koalisjonen for indirekte å støtte presidentens regime. Har de rett?

— Assad tjener masse på dette, sier NUPI-forsker Henrik Thune, som for tiden gjesteforeleser ved University of North Carolina.

— Nå er han i praksis en uekte alliert av Vesten og arabiske land i kampen mot IS. Det er ingen statsleder som vil si det høyt, selvsagt, men geopolitisk sett begynner Assad å bevege seg tilbake i varmen, sier Thune.

Geopolitisk sett begynner Assad å bevege seg tilbake i varmen.

Fra vår til krig

Den 49 år gamle øyelegen overtok makten i Syria i 2000, da faren Hafez al-Assad døde. Assad-familien er alawitter – en religion med røtter i sjiaislam – og har pleiet tette bånd med sjiadominerte Iran.

Bashar al-Assads uttalte plan var å reformere og modernisere Syria. Slik gikk det ikke. Da folket i 2011 demonstrere i gatene mot det autoritære regimet, svarte presidenten med våpen. Opprøret ble raskt til en borgerkrig.

I dette blodige kaoset har flere voldelige ekstremistgrupper, og spesielt sunnimuslimske IS, vokst til å bli en global trussel.

Bashar al-Assad skulle egentlig aldri ha vært president i Syria, men da broren døde i en bilulykke var han den neste i rekken. 49-åringen er utdannet øyekirurg.
Uncredited

— Pyroman brannmann- Assad-regimet har alltid vært den pyromane brannmannen i regionen. Det har startet branner for deretter å presentere seg selv som eneste mulige redningsmann, sier Kai Kverme, Syria-ekspert og forsker ved Universitetet i Oslo.

Han trekker frem gassangrepet i Ghouta i fjor, der anslagsvis 1300 personer ble drept, som ett av flere eksempler på høyt spill fra Assads side.

— Regimet bruker kjemiske våpen mot sin egen befolkning og er etterpå den eneste som kan sørge for at det ikke skjer igjen, forklarer forskeren.

USA var på nippet til å bombe regjeringsstyrkene etter gassangrepet, men da Syria gikk med på en avtale om uthenting av kjemiske våpen, endret tonen seg. Henrik Thune mener at nettopp denne avtalen ga Assad en viss politisk anerkjennelse og førte til et brudd med linjen om at «Assad må gå».

Assad-regimet har alltid vært den pyromane brannmannen i regionen.

Garantist for orden?

— Jeg tviler på at det finnes særlig mange – hverken i arabiske eller vestlige hovedsteder – som nå håper eller ønsker at Assad faller. Tvert om er han blitt en garantist for en slags orden. Ironien er at det i stor grad er Assads krigføring som har gjort det mulig for IS å vokse seg så sterke, sier Thune.

Kverme mener regimet bevisst har lagt til rette for at IS kan bli det de er i dag. Målet har vært å tvinge USA med på å kjempe mot en felles fiende i regionen.

- Hovedtrekkene i utviklingen har Iran og Assad-regimet hatt regien på. Regjeringsstyrkene har konsentrert sine bomber mot den politiske opposisjonen, ikke mot ekstreme religiøse grupper. Nå kjemper USA og flere andre land mot IS-trusselen og tvinges til å se at Assad kan være nyttig i den kampen.

Kommentar:

— Vestens drittsekk

I USA har man brukt uttrykket «our sonofabitch» ( vår drittsekk ) om brutale diktatorer som sørger for en viss stabilitet, tross voldelige metoder. Kai Kverme mener at Bashar al-Assad kan være i ferd med å bli «Vestens drittsekk».

— Amerikanernes problem er at de må ha sine allierte i regionen med på denne tanken, altså sunnidominerte Saudi-Arabia og NATO-landet Tyrkia. Det ser jeg ikke hvordan de skal få til, sier Kverme.

Tyrkia støtter opprørerne, er sterkt kritiske til Assad og har vært det viktigste transittlandet for fremmedkrigere som vil inn i Syria for å kjempe mot regimet.

USA stritter imot når tyrkerne krever at de også må angripe regjeringsstyrkene – ikke kun IS-stillinger – dersom de skal bruke deres flybaser. I dag vil koalisjonen heller bruke flybaser i Gulfen, mye lenger unna målene de skal treffe i Syria, enn å kompromisse med Ankara.

Denne grafikken fra Insitute for the Study of War viser noen av stedene der den USA-ledede koalisjonen har gjennomført angrep mot IS-stillinger.

Israels sikkerhet

USAs hovedprioritet er å svekke IS. Å angripe Assad samtidig blir sett på som forstyrrende og kompliserende.

Dessuten er Iran blant Assads nærmeste allierte og har gitt Damaskus politisk og militær støtte. Iran kan tilby verdifull påvirkningskraft overfor både Assad og sjia-eliten i Irak – hvor IS også herjer.

Kai Kverme tror forholdet mellom USA og Tyrkia og Saudi-Arabia vil bli forverret dersom amerikanerne aktivt går inn for å beholde Assad ved makten. I tillegg er Israels sikkerhet avgjørende for USAsutenrikspolitikk, understreker han.

— Iran kan bruke sin innflytelse over Assad-regimet, men da må USA gi mer enn hva Israel kan godta i forhandlingene om en atomvåpenavtale med Iran. Sånn det ser ut nå er det usannsynlig at en slik avtale kommer på plass. USA ønsker neppe å bli stående helt venneløs i regionen.

Twitter: @sofieaspunvik

Les også: