Lørdag møttes de amerikanske veteranene og pårørende etter japanere som falt i slaget på øya som nå heter Ioto. Slaget om Iwo Jima er blitt myteomspunnet og ikonisk, blant annet på grunn av Joe Rosenthals bilde av soldatene som hadde kjempet seg til topps på den øde, lille øya og reiste det amerikanske flagget.

Det ikoniske bildet ble tatt 23. februar 1945 og danner grunnlaget for et minnemonument i Washington.
JOE ROSENTHAL, AP/NTB Scanpix

Senere er kampene blitt omtalt i utallige bøker, filmer og sanger, for eksempel Johnny Cashs Ballad of Ira Hayes og Clint Eastwoods filmer Flags of our Fathers og Letters from Iwo Jima .

Tilbake i rullestol

Veteranene, nå i 90-årene og enkelte i rullestol, var lørdag igjen tilbake på de svarte sandstrendene der de angrep godt befestede japanse styrker, skriver nyhetsbyrået AP.

De ble busset til toppen av Suribachi-fjellet, en aktiv vulkan, der det berømte bildet ble tatt. Bildet ble den gang et symbol på håp og tapperhet for en stadig mer krigstrett amerikanske befolkning som ikke så noen ende på kamphandlingene i Stillehavet.

There they battled up Iwo Jima hill, Two hundred and fifty men, But only twenty-seven lived, To walk back down again. Johnny Cash

— Jeg hatet dem lenge

For noen av veteranene bragte tilbakekomsten frem tunge følelser. Her døde mange av deres kamerater og våpenbrødre og her bor nå vanligvis kun en kontingent med japanske soldater.

— Jeg hatet dem. I 40 år ville jeg ikke engang kjøpe noe laget i Japan, men nå kjører jeg en Honda, forteller tidligere sersjant John Roy Coltrane fra Nord-Karolina.

Det ble holdt taler av japanske toppolitikere, pårørende etter japanske overlevende og USAs sjøforsvarssjef. Sjefen for det amerikanske marinekorpset sa at kampen om Iwo Jima fortsatt står sterkt i bevisstheten til dagens marinesoldater.

Besøket på Iwo Jima, eller Ioto som øya heter nå, vakte sterke følelser hos enkelte av veteranene.
Eugene Hoshiko, AP/NTB Scanpix
Japans forsvarsminister Gen Nakatani snakker med en av de amerikanske veteranene.
Eugene Hoshiko, AP/NTB Scanpix

Kampene varte en måned

De amerikanske marineinfanteristene gikk i land på Iwo Jima i februar 1945. Kampene varte en måned. 70.000 amerikanere kjempet mot 20.000 japanske soldater. Bare 216 japanere ble tatt som krigsfanger.

Hørte bestefar klynke i søvne

I Clint Eastwoods film Letters from Iwo Jima fra 2006 fortelles historien fra japansk synsvinkel. Filmen gjorde slaget langt mer kjent blant vanlige japanere.

— Min bestefar likte aldri å snakke om krigen, sier Atsushi Hirano (22) til Reuters.

Han reiser nå sammen med gruppe til forskjellige slagmarker der japanske soldater kjempet.

— Om natten kunne man høre bestefar jamre i søvne. Noen ganger ropte han, og jeg antok at krigen var årsaken, sier Hirano.

Resten ble antatt drept eller at de tok sitt eget liv. Nesten 7000 amerikanske soldater ble drept og 20.000 såret.

Mindre strategisk viktig enn antatt

Øya er bare en liten flekk i havet 1100 kilometer sør for Tokyo, men ble regnet som strategisk viktig. Japanerne bruke den som base for å angripe amerikanske bombefly. USA ønsket også kontroll over øya for at det skulle være enklere å angripe Tokyo og sørlige deler av Japan.

Dette viste seg i ettertid å være lite praktisk, men etter invasjonen brukte amerikanerne den som nødbase for flyene sine. Det ble foretatt over 2000 nødlandinger her og det amerikanske militæret har beregnet at 24.000 flyvåpensoldater ville omkommet til havs uten denne basen. Andre har imidlertid anført at de fleste landingene var forårsaket av mindre tekniske feil og etterfylling av drivstoff. I The Journal of Military History har en historielærer ved United States Naval Academy antydet at behovet for nødlandinger er blåst opp i ettertid for å rettferdiggjøre de store tapene ved å ta øya.