- Død over inntrengerne

- Skal vi røske opp disse. Men de er jo nydelige, utbryter Ann-Kristin Lundin, og ser på klyngen med knall gul russekål langs stien.

- Det kommer an på øyet som ser. De overtar alt og kveler den naturlige vegetasjonen, parerer Runar Ovesen

Bymiljøetaten i Oslo kommune er på lukeseminar ved sjøkanten på Bygdøy for å markere den nye biologiske svartelisten for Norge: Mer enn 2200 fremmede arter er kartlagt i rapporten som ble sluppet tirsdag denne uken. 217 arter - både planter og dyr - er svartelistet, fordi de har invadert eller kan invadere og skade norsk natur.

Motstandskamp med hagehansker

Kommunens naturforvalter Bård Bredesen deler ut søppelsekker, hansker og spader.

- Vi har en unik flora på de blomsterrike engene på øyene i Oslofjorden. Den har vi et nasjonalt ansvar for å ta vare på, slik at fremmede arter ikke skal ta overhånd, doserer han.

- Den andre planten dere skal se etter i dag er russesvalerot. Den er ikke like iøynefallende som russekålen, men den invaderer blomsterengene. Der finner du 100-tall av dem tett i tett. Røttene klarer vi ikke å få opp. De går for langt ned. Men hvis vi luker bort plantene ofte nok, blir de til slutt utarmet, forklarer Bredesen.

Teorien er at russesvalerot  ble innført som hageplante i Ekebergskrenten. Så har den spredd seg langs kysten og til øyene i Oslofjorden. Nå lukes den bort langs Bygdøys-kystlinje for at den ikke skal spre seg til Herberen, Nakholmen og andre viktige naturområder og øyer.

En håpløs kamp

Russesvaleroten har antagelig vært i Osloområdet i 200 år. Den var en sjeldenhet frem til for 20–30 år siden. Så tok det plutselig av med en voldsom spredning. Ingen vet helt hvorfor.

- Der den egentlig hører hjemme, i Kaukasus, er det ukjent at den opptrer i store klynger. Den inngår i et naturlig samspill med andre arter, sier Bredesen.

Oslo kommunen brukte i fjor litt over to millioner kroner på å holde uønskede arter borte fra byen.

- Skal vi gjøre en jobb som monner må det brukes minst to millioner også i årene som kommer, sier Bredesen.

- Det er egentlig en håpløs kamp. Vi har ingen sjanse til å kjempe mot alle artene. Og vi kan aldri bli helt kvitt de vi bekjemper. Vi må konsentrere oss om visse arter og om å beskytte visse områder og biotoper i byen. Der vi har jobbet systematisk over mange år ser vi at det hjelper.

Russesvalerot er fiende nummer en for naturforvalterne i Oslo, tett fulgt av kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. Disse fire fjernes over hele byen der man kommer over dem.

Vil vekke internasjonal oppsikt

Lisbeth Gederaas, prosjektleder i artsdatabanken, mener rapporten som ble sluppet torsdag er et nybrottsarbeid som vil vekke internasjonal oppsikt.

- Det finnes ikke noen enhetlig internasjonal metode og kriteriesett for å klassifisere fremmede arter, påpeker hun.

Spredning av fremmede arter betraktes som en av de største truslene mot naturmangfold i global skala. Artsdatabanken har bare vurdert den økologiske risikoen ved fremmede arter. Fremmede arter kan også ha konsekvenser for økonomi og folks helse i et område, understreker Gederaas.

I 2007 var 93 arter på den Norske svartelisten. Nå er det 217. Økningen skyldes at de denne gang har kartlagt langt flere arter. Gederaas påpeker at de ikke tar stilling til hvilke arter som er uønskede – hvilke man skal bekjempe, og hvilke som er kommet for å bli.

- Den vurderingen får andre fagfolk ta. Artsdatabanken er først og fremst et nyttig informasjonsverktøy. Vi viser når artene kom, hvordan de kom hit, og hvor de finnes i dag, for å si det enkelt. Det er aldri tidligere sammenstilt så mye informasjon om fremmede arter.

Naturvernere vil ha mer kartlegging

Men fremmede arter behøver ikke komme fra andre land eller kontinenter.

- Biologisk sett kan det være utrolig langt fra Østlandet til Nordland, påpeker generalsekretær Nina Jensen i WWF (World Wildlife Fund). Hun er skuffet over at svartelisten ikke inneholder en vurdering av norske arter som spres utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.

- En fremmed art kan være like skadelig for det lokale naturmangfoldet, selv om den har sin opprinnelse et annet sted innenfor våre landegrenser, sier Jensen.

Hun ber miljøvernminister Bård Vegar Solhjell bestille en egen gjennomgang av norsk arter på feil sted i norsk natur.