- Menneskets forfar oppsto i Europa

Afrika regnes i dag som menneskets vugge, men de nye forskningsresultatene kan gi Europa i det minste en medvirkende rolle i utviklingen.

- Vår mening er at er at vår familie svært sannsynlig oppsto i middelhavsregionen, sier Salvador Moyà-Solà ved det katalanske instituttet for paleontologi i Barcelona.

En annen mulighet er at fossilet i det minste kan stamme fra den siste kjente felles forfaren til menneskene og de store apene som lever i dag – orangutanger, gorillaer og sjimpanser, ifølge de spanske forskerne.

Fossilet har fått betegnelsen anoiapithecus brevirostris, og ble gravet frem i 2004 fra et fossilleie like ved Barcelona i Spania. Det er datert til å være 11.9 millioner år gammelt.

Dette fossilet representerer en annen og betydelig nyere epoke i vår utviklingshistorie enn det 47 millioner år gamle fossilet Ida fra Tyskland.

- Menneskelige trekk

«Brevirostris» betyr «kortsnute» – eller mer presist: «kortnebb».

- Hodeskallefragmentene antyder et individ med menneskelignende ansiktstrekk, sier Moyà-Solà.

FOTO: JUSTIN SULLIVAN

Men et kjent fjes betyr ikke i seg selv at fossilet har noe med moderne hominider – mennesker og de store apene – å gjøre, sier han.

- Det menneskelignende ansiktet kan også være bevis for stor variasjon blant apeartene i middelhavsregionen for 12 millioner år siden, sier Moyà- Solà.

Blanding av trekk

Anoiapithecus-fossilet ligner både på primitive apearter og våre tidlige forfedre.

Flat, vid nese og lang gane ligner tidligere aper – fra hvilke store aper og mennesker stammer.

Men Anoiapithecus har mer moderne tenner – med tykk emalje , og en robust kjeve – noe også den antagelig nært beslektede kenyapithecus hadde.

Disse apene fantes både i Afrika og i Europa.

Stamfar?

Kenyapithecus er en av kandidatene til å være felles stamfar for mennesker og menneskeaper.

Men ikke før nå har man funnet noe fossil som binder Kenyapithecus til senere aper som er mer direkte menneskelige forfedre, ifølge forskningsartikkelen som er publisert i Proceedings of The National Academy of Sciences.

Les artikkel om fossilfunnet hos National Geographic.

- Utviklet seg i Europa

Den spanske apen kan være dette bindeleddet, noe som har fått enkelte til igjen å bruke uttrykket «The Missing Link.»

Forskerne bak undersøkelsen mener at den evolusjonære utviklingen foregikk etter at kenyapithecus kom til Europa fra Afrika for rundt 15 millioner år siden – mens Middelhavet var tørt land.

- «Folkene» som dro ut av Afrika til middelhavsområdet var primitive – uten hominide trekk som identifiserer vår familie, sier Moyà- Solà.

- Forfedrene til gorillaene, sjimpanser og menneskene dro deretter tilbake til Afrika for rundt ni millioner år siden, sier han.

Her utviklet de seg så videre til de første menneskene, ifølge det spanske resonnementet.

Flere fossiler funnet

Den nye studien er ikke den første som peker mot at hominidene - store aper og mennesker - kan ha oppstått i Europa.

En liknende teori er satt frem, basert på analyser av 13 millioner år gamle fossiler av den sjimpanseliknende dryopithecus fra Frankrike, Ungarn og Spania.

Antropolog David Begun fra Universitetet i Toronto, Canada, mener at utviklingen av afrikanske aper kan spores til dryopithecus-arter som vandret fra Afrika til Europa i tiden før Middelhavet ble vann.

- De nye spanske fossilene støtter denne hypotesen, sier Begun, som ikke har vært involvert i den nye undersøkelsen.

- Men den nye arten ser ikke ut som noen kenyapithecus for meg, sier han

Moyà-Solà ser ikke bort fra at de forskjellige apeartene kan ha utviklet seg hver for seg fra forkjellige kenyapithecus-arter.

- Og det er mulig at Afrika fremdeles skjuler en art som, lik den spanske apen, bygger bro over gapet mellom tidlige menneske-forfedre og mer primitive aper, innrømmer han.

- Det er foreløpig ikke mulig å teste hypotesen vår, fordi fossilfunnene i Afrika fra denne perioden er veldig få. Vi trenger flere og bedre fossiler fra Afrika, sier han.