- Verden blir ikke slukt av sorte hull i Sveits

«Det er ingen mulighet for at LHC [ the Large Hadron Collider] vil produsere svarte hull i stand til å sluke jorden.» Dette blir fastslått i et åpent brev fra den tyske Komiteen for partikkelfysikk (KET). Denne konklusjonen er «basert på ekstremt vel testede teorier og observasjoner av universet», skriver fysikerne, ifølge Spiegel Online . Men ikke alle er overbevist. Blant skeptikerne er Dr. Otto E. Rössler ved universitetet i Tübingen, hvis advarsler fikk KET til å skrive brevet.

Lysets hastighet

Når verdens største partikkelakselerator i høst begynner å skyte subatomiske partikler mot hverandre i 99.999991 prosent av lysets hastighet, vil det oppstå små sorte hull, som, ifølge i teori utviklet av Stephen Hawkings, skal forsvinne nesten umiddelbart. Sorte hull består av masser så tette at ingenting unnslipper dets gravitasjonsfelt -- ikke en gang lys. I universet sluker de alt innenfor rekkevidde, de vokser, og rekkevidden utvides. Flere enn Rössler har av denne grunn uttrykt bekymring for de mulige konsekvensene av sorte hull ved Genéve. Se video av hva de frykter skal skje, nederst i artikkelen.

Søksmål på Hawaii

Amerikaneren Walter Wagner, som tidligere har jobbet med atomsikkerhet, har etablert nettsiden LHCDefense.org, som ber om at prosjektet stoppes inntil man vet at det er trygt. Tidligere i år gikk Wagner rettens vei for å få stoppet LHC. Han ba den føderale domstolen på Hawaii om å utstede en midlertidig stoppordre mens sikkerheten vurderes på nytt. Søksmålet har ikke nådd frem, og de første testene av LHC skal etter planen starte i helgen, og 10. september vil de første partiklene sirkulere hele tunnelen, melder CERN torsdag.

Nye partikler

I oktober vil eksperimentene settes i gang for fullt. Ti års konstruksjon og kostnader på ti milliarder dollar skal da begynne å bære frukter. LHC blir verdens største og mest energiintensive akselerator. Den er finansiert og bygget gjennom et samarbeid mellom flere enn to tusen fysikere fra 36 land og hundrevis av institusjoner, deriblant Universitetet i Oslo. For første gang på 25 år vil partikkelfysikere være i stand til å oppdage nye partikler. De siste to subatomiske partiklene, w- og z-bosonene, ble påvist i 1983. Først på dagsordenen ved CERN står nå å påvise partikkelen med navnet «Higgs boson» -- en hittil rent teoretisk konstruksjon, som er nødvendig for at de minst 16 andre typene partikler som verden består av, skal kunne ha masse. Les mer om LHC:

• Artikkel på Economist.com

Gravitasjonsgåten

Dernest håper fysikerne at akseleratoren vil kunne påvise partikkelen «gravitonet», som fysikerne tror står ansvarlig for å formidle gravitasjonskraften. Om gravitonenene skulle vise seg å eksistere, betyr det et langt steg mot å forene fysikkens to store teorier: Kvantemekanikken og Einsteins generelle relativitetsteori. Og oppdagelsene trenger ikke stoppe med gravitonet. I beste fall vil akseleratoren kunne påvise «nøytralinoer» og andre bevis for teorien om «supersymmetri» . Skulle denne teorien vise seg å stemme, kan den gi svaret på grunnleggende spørsmål som hvorfor universet fortsetter å utvide seg. Om ikke verden går under i høst, kan fysikerne ta lange steg mot den forgjette «Teorien om alt». Slik frykter motstanderne av LHC at verden vil bli slukt