2012: Himmeljakt på liv - men neppe Dommedag

Både natur- og menneskeskapt.

Det siste ikke minst ved at jakten på liv i verdensrommet intensiveres.

- Et fantastisk år. 6. august lander laboratoriet Curiosity på Mars for å lete etter spor av livsformer. Det betyr at jakten etter liv der ute blir trappet opp ytterligere noen hakk. Men det er mer å oppleve der ute, sier en alltid like entusiastisk astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til NTB.

Men noen Dommedag og jordens undergang den 21. desember da den 5.000 år gamle Maya-kalenderen stopper tellingen, ser han ingen astronomiske tegn til.

Livstegn

Det er færre himmelske begivenheter i 2012 enn året før, men mye viktigere, ifølge Ødegaard. Det mest spektakulære og betydningsfulle: Venuspassasjen 6. juni.

Kanskje ikke så mye for øyet, men avgjort noe av det viktigste som skjer på himmelen i vårt århundre, mener himmelstormeren på Blindern.

- Dette er en sjeldenhet - en verdensbegivenhet. Det er nå eller aldri. Ingen av oss får oppleve det igjen. Over 100 år til neste gang. I desember 2117, sier Ødegaard, som anbefaler alle å følge med på himmelen og på hjemmesiden astroevents.no i løpet av året.

Men hvorfor så viktig?

- På 1700-tallet - nærmere bestemt 1769 - var det en venuspassasje som gjorde det mulig å måle avstander i verdensrommet og som gjorde astronomi til en vitenskap. Venuspassasjen viser oss hvordan vi kan finne liv på fjerne kloder rundt andre stjerner, sier astrofysikeren.

Årets Venus-begivenhet er den sjuende i menneskehetens historie.

Spennende Mars

Den amerikanske romorganisasjonen NASAs romteleskop Kepler leder an i jakten på liv i verdensrommet. Kepler har siden oppskytingen fra Cape Canaveral i Florida 6. mars 2009 funnet tusenvis av planeter, flere titalls av jordlignende type.

- Kepler vil garantert finne mye spennende i 2012.

Men i jakten på livsformer ligger nok forskningslaboratoriet Curiosity lengst framme i løypa.

- Ekstremt spennende prosjekt, for det har aldri skjedd før! sier Ødegaard.

26. november i fjor ble Curiosity sendt mot Mars. 6. august lander den på Den røde planet, med ett mål for øye: leting etter spor av livsformer.

- Jeg våger ikke å spå muligheten for liv på Mars, men kan konstatere at forholdene i hvert fall i tidligere tider har kunnet gjøre det mulig for liv å oppstå. Det er altså slett ikke umulig at det kan ha vært livsformer på Mars. Vi kan heller ikke utelukke at det fortsatt er noen mikroorganismer der nede i berggrunnen ...

Denne roveren skal utforske Mars

 

Flere meteorsvermer

Men Kvadrantidene den 4. januar var ikke den eneste meteorsvermen dette året.

I august kan skuelystne i Sør-Norge glede seg. Da oppviser Perseidene sitt spektakulære fyrverkeri, med opptil 100 stjerneskudd i timen.

Svermen varer i mange dager, med sitt høydepunkt 12. august.

Men det er mer himmelsk fyrverkeri i vente - i desember: Svermen Geminidene.

- Svermen har blitt flottere og flottere de siste årene og i 2012 forstyrres den ikke av månelys. Opptil 120 stjerneskudd i timen eller mer kan ses fra helt mørke steder. Maksimum inntreffer på kvelden 13. desember og natt til 14. Svermen kunne derfor godt omdøpes til Lucia-svermen, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Ingen tegn til Dommedag ...

Mange frykter jordens undergang - selve Dommedag - ved vintersolverv 21. desember når Maya-kalenderen avslutter tellingen etter 5.000 år.

- Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men jeg kan jo berolige med at det er ingen astronomiske eller fysiske tegn til at ikke jorda skal bestå også etter den 21. desember. Klokken 12.12 den dagen vil det igjen snu mot lysere tider! beroliger astrofysikeren.

(©NTB)