3785 arter truet av utryddelse

Forskernes dom er nådeløs: Samtidig som politikerne krangler så busta fyker om hvor mye av naturskogen i Trillemarka og andre barskogteiger som skal vernes, er altså Norge i ferd med å miste store deler av artsrikdommen - små og store arter som tilsammen utgjør økologien og mangfoldet i naturen vår. Hovedårsaken er tap av leveområder!

Bare en tredel vurdert.

Sjokktallene Aftenposten presenterer i dag er fra den nye såkalte Rødlista, oversikten over truede og sårbare arter, fra Artsdatabanken i Trondheim.Listen ble forrige gang revidert i 1998. Ny liste offentliggjøres i ettermiddag.Artsdatabanken har, siden den ble opprettet i januar 2005, jobbet på spreng for å hente inn og samordne informasjon om landets arter fra de biologiske miljøene. 23 ekspertkomiteer har vært i sving og klart å vurdere tilstanden til ca. 18 500 norske arter. Forskerne har identifisert drøyt 40 000 arter i Norge, men for mer enn halvparten har man ikke nok kunnskap til å vurdere om de er truet eller ikke.Forskerne vet dessuten at det i tillegg er flere tusen arter flere enn dette her i landet - de antar at det i Norge lever nærmere 60 000 arter. Men en tredjedel av disse er altså ikke engang oppdaget, har ikke fått navn, og man aner ikke noe som helst om tilstanden deres. Bortsatt fra en ting: De har alle en unik plass i naturen. Dør én ut, forsvinner én brikke, én byggekloss. Noen vil vi kanskje ikke merke at forsvinner, andre kan få uante konsekvenser for økologien.Dette innebærer at landets fremste biologer ikke har mulighet til å vurdere mer enn en knapp tredjedel av norske arter. Kunnskapshullene er enorme.I 1998 ble 3062 arter rødlistet. Det har altså vært en betydelig økning, selv om tallene ikke kan sammenlignes direkte med årets, blant annet fordi flere arter er vurdert i år og man har bedre kunnskap om mange arter.

84 er utdødd.

Men hva er så status for de 18 500 artene som er vurdert?Jo, 21 prosent av alle vurderte arter på fastlandet og i havområdene har havnet på rødlisten - i en av seks kategorier. Enten som utdødd, kritisk truet, sterkt truet, sårbare, nær truet eller i kategorien datamangel, som gis til arter som med stor sannsynlighet er truet, men som man har for lite kunnskap om til å vurdere til en bestemt rødlistekategori.33 prosent av de vurderte artene på Svalbard havnet på listen. Selve rødlisten inneholder tilsammen 3886 arter. 84 av disse har forskerne konstatert at allerede er utdødd i løpet av de siste 200 årene. I tillegg inneholder rødlisten 17 arter i en helt ny kategori kalt livskraftig. Dette er arter som finnes i forholdsvis rikt monn her i landet, men som ellers i verden er truet av utryddelse. Norge har et helt spesielt verdensansvar for disse artene, som omfatter blant annet ekorn og hyse. For én prosent av de norske truede artene lever mer enn halvparten av verdens samlede bestand i Norge.

Ål og lomvi.

Hvis disse og de utdødde trekkes fra, står vi altså igjen med 3785 arter som i ulik grad er truet her i landet.For de 285 artene som er vurdert etter IUCNs (Den internasjonale naturvernorganisasjonens) kriterier for å være kritisk truet, er det femti prosent sjanse for at er helt borte i løpet av de neste ti årene. Eksempler på arter i denne gruppen er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå og blomsterplantene rød skogfrue og marinøkkel.I et noe lengre perspektiv kommer 764 arter i kategorien sterkt truet. Rent statistisk er det ca. 20 prosents sjanse for at disse er helt bort fra norsk natur i løpet av de neste 20 årene. Her finnes kjente arter som bjørn, jerv, hubro, vepsevåk, gjørs, edelkreps og plantene skjeggklokke, dunmjølke og myrsildre. Forskerne har også vurdert at bestanden av torsk nord for 62. breddegrad er sterkt truet.

Sykdom og innavl.

En art blir ikke karakterisert som utryddet før siste eksemplar er borte. Forskerne vet imidlertid at for flere av de kritisk truede artene er det kanskje for sent med redningsoperasjoner. I flere år har myndighetene brukt store beløp i et forsøk på å redde fjellreven, men arten gjør knapt fremskritt. Årsaken er at når det blir for få av en art, blir den svært sårbar for naturlige svingninger, sykdom og ikke minst genetisk innavl.Det er mange årsaker til at en art blir truet og rødlistet, ofte spiller flere faktorer inn.Men hele 85 prosent av artene på årets liste er der på grunn av tap av leveområder - eller endret arealbruk, som det heter på fagspråket. Det betyr at den naturtypen de trenger for å leve, forsvinner. Og det er ikke vernet store nok områder i Norge til at de kan overleve.Forurensning og klimaendringer har foreløpig kun skyld i seks prosent. Man antar at klimaendringer vil bli en langt større årsak fremover. Det kan bli katastrofe for mange arter som fra før er truet på grunn av arealmangel.Bare én prosent av artene er truet som følge av beskatning, altså jakt, fangst og fiske. Men, dette er arter som betyr mest for oss mennesker - som eksempelvis fiskearter.Og selvsagt er det vi mennesker som er skyld i de aller fleste truslene. Noen ganger indirekte, med diffus forurensning og utbygginger. Andre ganger mer direkte. Et eksempel er skogranke. I rødlisten skriver forskerne rett ut at "Den tåler en del forstyrrelse, men går tilbake eller ut ved flatehugst, trolig på grunn av uttørking. Skog i brattlendte kløfter hugges fortsatt med statlig tilskudd i Norge".