Finnes det liv her?

Lørdag skyter NASA opp nok en avansert rover som skal lete etter liv på vår naboplanet Mars. Men, skal vi tro en gruppe internasjonale forskere som nå har publisert sin rangering i tidsskriftet Astrobiology, er det ikke på Mars det er størst muligheter for å finne liv.

To måleindekser

Forskerne har satt opp to ulike indekser for å måle sannsynligheten for at det skal finnes liv på andre romlegemer enn vår egen blå planet. Den første indeksen kaller de Earth Similarity Index (ESI), den andre Planetary Habitability Index (PHI). Den første dreier seg altså om hvorvidt det finnes et jordisklignende miljø på stedet, mens den andre indeksen dreier seg mer om at stedet ligger i det forskerne karakteriserer som en beboelig sone og som kan muliggjøre   liv i en eller annen tilstand – slik vi kjenner det eller på en helt annen måte. Et sentralt poeng er i tillegg hvorvidt det finnes energi som kan være tilgjenglig for mikroorganismer – som nok  lys fra en moderstjerne, eller gravitasjonspåvirkning fra nærliggende himmelobjekter som kan skape varme.

Måne er vinneren

Jorden er satt som referansepunkt for begge indeksene, med en verdi lik 1. Målt etter ESI-indeksen er det eksoplaneten Gliese 581g som kommer nærmest med 0,89 og Gliese 581d som følger med 0,74. Begge planetene er en del av planetsystemet Gliese ca. 20,5 lysår fra vårt eget solsystem. Mulighetene for å komme dit og sjekke forholdene på nært hold er med andre ord heller små., men Gliese 581g har en masse på 3 til 4  ganger jordens masse, og fra 1,3 til 2,0 ganger Jordens diameter. Gravitasjonen ved overflaten er forventet å ligge mellom 1,1 og 1,7 ganger Jordens. Dette er nok til å holde på en atmosfære som vil være tykkere enn den vi har på Jorda.

Etter PHI-indeksen er det imidlertid Saturns måne Titan som ligger nærmest Jorden som referansepunkt med en verdi på 0,64. Titan følges av Mars med 0,59 og månen Europa med 0,49. Gliese 581g følger deretter.

Sjøer av metan

Titan, en måne større enn planeten Merkur, ble besøkt av landingsfartøyet ”Huygens” i januar 2005 og avslørte et kupert landskap, fjellkjeder og sjøer av flytende metan. Overflatetemperaturen er på minus 180 grader. Som eneste måne i vårt solsystem har Titan en forholdsvis tett  atmosfære. Trykket  ved overflaten er halvannen gang så høyt som vi kjenner det ved Jordens overflate. Atmosfæren består av 94 prosent nitrogen, en del metan og litt helium. Ikke noe blivende sted for deg og meg – men kanskje for mikroorganismer.

Og det er jo liv, det og.