Rett utenfor stuedøren svømmer vi i ubrukt energi. Med enkle grep kan trær og kratt gi oss energi tilsvarende minst fem gasskraftverk. Svenskene og finnene storsatser. I Norge er bioenergi forbeholdt festtalene.
Norsk energidebatt har i årevis vært preget av bitre politiske oppgjør om gasskraftverk og vannkraftutbygging. Strømkrise og import av forurensende kullkraft. Vi har et tilsynelatende umettelig energibehov. Takket være oljen og gassen er vi også en av verdens største energiprodusenter. Her hjemme bruker vi mest vannkraft, og har således en lite forurensende energiproduksjon på hjemmebane.Men vi trenger altså stadig mer kraft og varme. Gasskraftdebatten er et direkte resultat.
Gror igjen.
Politikere og eksperter klør seg for tiden i hodet: Norge holder på å gro igjen med kratt og skog. Tømmerprisene er lave, og vi hugger bare 7- 8 millioner kubikkmeter tømmer i året, mens tilveksten i norske skoger hvert år er 22 millioner kubikkmeter. Turistnæringen fortviler. Utlendinger vil ikke komme til Norge for å se tett granskog, de vil se levende, nydelige kulturlandskap.Bioenergi er en felles betegnelse på alt fra ved, flis og halm til planteoljer, sprit og husdyrgjødsel. Leser man planer og stortingsmeldinger fra Regjeringen kan man lett forledes til å tro at bioenergi er et satsingsområde i Norge. Det brukes store ord om bioenergi om satsingsområde.
Jumbo-jumbo!
Noen enkle ord er nødvendig for å forstå at dette er en sannhet med store modifikasjoner: Bioenergi dekker nå 20 prosent av svenskenes energiforbruk og 25 prosent av finnenes. I Norge kun seks prosent, hvorav halvparten er tradisjonell vedfyring. Den andre halvparten skjer i hovedsak i industrien, som forbrenner eget organisk avfall.EU og USA planlegger storsatsing med mål om firedobling i løpet av ti år, altså 200 prosent, mens Norge har et beskjedent mål om en 30 prosents økning i samme periode.Bioenergi, inkludert vedfyring, gir ca. 15 TWh i året i Norge. I fjor passerte svenskene 109 TWh, etter en rekordvekst på seks TWh bare i fjor.- Disse tallene er utrolig talende. Bioenergi er rett og slett energikilden norske politikere har glemt, sier Silje Schei Tveitdal, daglig leder i Norsk Bioenergi-forening (NoBio).
Ingen trussel.
Hun tror ikke hverken vannkraftbransjen eller oljeindustrien har skylden. - Vår bransje er så bitteliten at ingen ser den som en trussel. Årsaken er nok mer at politikerne er totalt fastlåst i gammelt tankegods. De vil ikke forstå det store potensialet. Tenk hvilke muligheter det ligger i distriktsarbeidsplasser og miljøvennlig energi, sier Schei Tveitdal.Bioenergi kan konkurrere med dyr olje og dyr kraft. Bioenergi kan omdannes til strøm, men det store potensialet ligger først og fremst i oppvarming. Store bio-kraftanlegg i Sverige og Finland produserer begge deler.- Pellets- og flisovner i private hjem er én ting, de virkelig store mulighetene ligger i fjernvarme. Men da må myndighetene investere i infrastruktur akkurat som man gjør for gassindustrien og elnettet fra vannkraften, sier hun. - Og så må de ta med bioenergi når ordningen med grønne sertifikater snart kommer i gang. Det er det ingen planer om foreløpig. Ordningen skal foreløpig kun premiere vannkraft og andre kraftproduserende fornybare energikilder som vindkraft, sier hun.
Forsyningsfartøyet Dragon blir fredag klargjort for tilkobling til den internasjonale romstasjonen ISS. Dermed nærmer en pionerferd innen privat romfart seg sitt høydepunkt.
25 mai 2012 12:48
ET REGNESTYKKE Informasjonssenter for bioenergi har satt opp dette regnestykket:Energiflis.25 kubikkmeter skogsflis, tilsvarende et stort billass, gir 15- 20 000 kWh varme. Dette tilsvarer energibehovet for en privatbolig i ett år.Etter raffinering vil 1000 liter bioetanol gi drivstoff til 12 000 km bilkjøring pluss 2,5 tonn energirikt trepulver som biprodukt. BIOENERGI Energi dannet ved omforming av plante- og dyremateriale. Biomasse brukt som brensel kalles biobrensel.Biobrensel er kretsløpsbasert og bidrar derfor ikke til å øke faren for farlige klimaendringer. Når økt bruk av bioenergi erstatter fossile brensler, bidrar det til å redusere utslippene av klimagasser. For hver terawatttime (TWh) varme fra fyringsolje som erstattes med bioenergi vil vi redusere Norges samlede utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2) med én prosent.Ved, flis, bark, briketter og alkoholer fra skogbruk og skogindustri.Halm, husdyrgjødsel, energiskog, gress, planteoljer, alkoholer og biogass fra jordbruket og landbruks-industrien.Organisk avfall fra næringsmiddelbransjen, husholdninger og industri.BRUKSOMRÅDER:Ved og pellets til forbrenning i hus og bygg.Flis, bark, halm og fast avfall i store varmesentraler tilknyttet fjernvarme.Biogass av gjødsel og avfall til kraft/varmeproduksjon.Biodiesel og bioetanol til biler, busser og traktorer.MILJØFORDELER:Fornybar energikildeSvært lav netto tilførsel av drivhusgasser.Minimale utslipp av svovel, NOx, støv og partikler til luft med moderne forbrenningsovner.ARBEIDSPLASSER:Bioenergi er en lokal ressurs. Økt bruk vil føre til næringsvirksomhet og sysselsetting i distriktene og gi varige arbeidsplasser etter anleggsfasen. LES MER Boken Bioenergi - miljø, teknikk og marked er nylig utgitt i ny utgave av Energigården.
Se også:
www.energigarden.no
www.nobio.no
