Lederen av Vatikanets observatorium kritiserte nylig Den katolske kirkes oppgjør med astronomen Galileo Galilei for snart 400 år siden, som nær kostet Galilei livet. Historien fenger fortsatt.
I 1616 og i 1633 tvang inkvisisjonen fysikeren og astronomen Galileo Galilei til å avsverge sin støtte til Kopernikus' lære om at Jorden beveger seg rundt Solen - og ikke omvendt. Hva som den gang hendte, har senere vært en meget stor belastning for Den katolske kirke. For ikke bare hadde Galilei og Kopernikus rett; episoden er blitt stående som eksempel på den klassiske konflikt mellom tro og vitenskap - med kirken og teologene i rollen som bedragerne.I 2001 mottok forfatteren Atle Næss Brageprisen for krøniken "Da jorden stod stille - Galileo Galilei og hans tid". Boken er kommet i flere opplag allerede. Forfatteren tilskriver det store salget, nærmere 6000 solgte eksemplarer, et stort behov blant mange for naturvitenskapelige temaer "anrettet noenlunde lettfattelig", som han sier:- Galileo Galilei var en usedvanlig rikt begavet mann, ikke bare innenfor sine egne fag, men på nær sagt alle livets områder. Samtidig var han en svært vanskelig mann å ha med å gjøre. Galilei var meget trassig, og likte ikke å innrømme egne feil. Tvert imot tviholdt han på å være først og best og ha rett på alle områder. Der finner vi kanskje også svaret på hvorfor forholdet mellom ham og kirken endte så ille, sier Atle Næss. Paven innrømmet feil. I erkjennelse av hva som den gang skjedde, nedsatte pave Johannes Paul II i 1979 en kommisjon bestående av vitenskapsfolk. De skulle undersøke rettssaken mot Galilei og uttale seg om dommen var rett og rettferdig. Kommisjonen presenterte sin rapport i 1992. Etter å ha lest den uttrykte paven blant annet at inkvisisjonen hadde tatt feil og at kirken alltid burde være oppmerksom på "vitenskapens legitime uavhengighet".Hvis ledelsen i Den katolske kirke trodde at det dermed også ble lagt lokk på saken, undervurderte den åpenbart sakens prinsipielle betydning. Rettssaken mot Galilei er igjen blitt gjenstand for oppmerksomhet, etter at den nest høyeste embedsmann i Troskongregasjonen - inkvisitorens moderne arvtager - ifølge det italienske bladet L'Espresso ble involvert i en offentlig polemikk med jesuittene ved Vatikanets astronomiske observatorium, Specola.Vatikanets observatorium utgir tidsskriftet Galileian Studies. Først ble det trykket en artikkel av den italienske vitenskapshistoriker Annibale Fantoli, som skarpt kritiserte kirkens erklæring fra 1992. Han mente kirkens unnskyldning ikke gikk langt nok. Begrunnelsen hans var at man midt i alle beklagelser samtidig dekket over rollen pavene Paul V (1605-21) og Urban VIII (1623-44) i sin tid spilte i forløpet. I stedet for å spørre hvordan en slik urettferdighet overhodet kunne finne sted, valgte de å skyve skylden over på datidens teologer og å tillegge Galilei selv en del av ansvaret for det man beskrev som "en tragisk, gjensidig misforståelse".Jesuittenes støtte til Fantolis kritikk begrenset seg ikke til at det ble gitt spalteplass til artikkelen hans. Den ble også undertegnet av den amerikanske jesuitt George V. Coyne, som leder observatoriet og personlig har oversatt Fantolis artikkel til engelsk.Intern strid. For få måneder siden fikk pater Coyne igjen mulighet til å støtte kritikken av kirken. Det skjedde da han ifølge L'Espresso "med stor entusiasme" talte ved lanseringen av en ny bok av Annibale Fantoli om rettssaken mot Galilei. I boken gjentok Fantoli anklagene fra artikkelen "Galileian Studies". Boken, utgitt av forlaget Rizzoli, har den megetsigende tittel "Saken Galilei. Fra forsømmelse til rehabilitering. Et avsluttet spørsmål?".Dette fikk sekretæren i Troskongregasjonen, erkebiskop Angelo Amato, til i et intervju med ukebladet Famiglia Christiana å insistere på at saken vitterlig er "fullstendig avsluttet". Amato avviste at Galilei ble forfulgt av inkvisisjonens embedsmenn og henviste til et brev som nylig ble funnet i Vatikanets arkiv. Her fremgikk det at inkvisisjonen bekymret seg for Galileis helbred, og insisterte på at hele saken ble avsluttet så hurtig som mulig. Erkebiskop Amato understreket også at Galilei ble behandlet med respekt, at han aldri ble torturert og at han under rettssaken i 1616 bodde en stor del av tiden hos den florentinske ambassadøren i den luksuriøse Villa Medici.Erkebiskopen fremhevet også i intervjuet at Galilei var meget populær blant kardinalene i Roma: - De ville alle sammen betrakte himmelen gjennom hans berømte teleskop, fortalte han.Ikke desto mindre innrømmet Amato at rettssakene fikk et uheldig utfall, men henviste til at det historiske materiale mer tegner et bilde av en lærd diskusjon enn av en "forfølgelse". Det ironiske er at debatten om Galileis teorier foregikk i et religiøst univers, hvor han selv var en ivrig deltager. Som tallrike historikere har påpekt, så Galilei ikke selv noe motsetningsforhold mellom sin vitenskap og sin tro. Hans frykt gikk ikke på at vitenskapen ville overflødiggjøre Gud, men snarere at kirken ville forveksle dårlig vitenskap med tro.
