Et barskere klima kan lamme Norge
Svenskene slår oss grundig i klimakampen
Det store bildet av Nigardsbreen er tatt i oktober i år. Sammeligner man med det minste bildet, tatt i august 2003, er det tydelig at isgiganten på Jostedalsbreens sørside bare har smeltet minimalt de siste årene. Kontrasten til andre norske isbreer er stor. Briksdalsbreen, også den en sidearm av Jostedalsbreen, har fått hard medfart de siste årene. Briksdalsbreen har nå trukket seg så langt tilbake og blitt så tynn at organisert brevanding er stanset i frykt for at store ismasser skal løsne.
Frykter folk kan bli tatt av breras
Peder Kjærvik er daglig leder på Breheimsenteret, som er infosenteret for Jostedalsbreen Nasjonalpark. Han mener mediene feilaktig skaper et inntrykk av at alle norske isbreer smelter i en dramatisk fart. - Nigardsbreen er i fin form. Den smelter litt, men ikke merkbart, sier Kjærvik. Han ser for seg at antall turister som vil se og vandre på Nigardsbreen, vil øke kraftig de nærmeste årene. - Når Briksdalsbreen og andre brearmer smelter, vil Nigardsbreen selvsagt få økt trafikk, sier Peder Kjærvik. Professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen bekrefter at Nigardsbreen er langt mer robust når det gjelder varmere klima enn mange av sine «naboer». - Fra i fjor i høst til årets høst, trakk Nigardsbreen seg fire meter tilbake. Briksdalsbreen trakk seg derimot 53 meter tilbake, sier Nesje til Aftenposten.no. Og tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller at Nigardsbreen i løpet av hele 2006 smeltet tilbake 32 meter, mens Briksdalsbreen smeltet tilbake hele 122 meter. - Gjennomsnittet for 28 breer var 42 meter, sier forsker og glasiolog Liss Marie Andreassen ved NVE. Forklaringen på forskjellene ligger i den såkalte responstiden, definert som tiden det tar før en isbre reagerer på snømengde og klimaendringer - enten det er å krympe eller vokse. Breer med slak helling har lang reaksjonstid, mens bratte brefall har kort reaksjonstid. - Briksdalsbreen er en kort og bratt utløper med en reaksjonstid på tre-fire år. Nigardsbreen derimot er lang og slak og har en reaksjonstid på omtrent 20-25 år. Nigardsbreen reagerer derfor mye tregere på endringer i massebalansen oppe på breen enn de korte og bratte utløperne, forklarer Atle Nesje. Men det er liten tvil om at også Nigardsbreen vil få hard medfart om de varslede fremtidsprognosene for klimaet slår til. - En temperaturøkning på to grader eller mer vil føre til at hele dette området blir et avsmeltingsområde i stedet for at det skjer en pålagring, og da vil det ikke bli mye igjen av breen, sier Andreassen i NVE. Ifølge Atle Nesje vil trolig hele Jostedalsbreen, som er Europas største fastlandsisbre, gjennomgå dramatiske endringer fremover. - Mange av brearmene vil trekke seg en god del tilbake, og en del vil nok knapt bli synlige nede fra dalene. Breen oppe på selve platået vil nok også tynnes litt, sier han.
Les mer om norske isbreer:
Har ikke vært varmere siden vikingtiden
Iskjempen smelter
Norske isbreer dødsdømt
Slik så Nigardsbreen ut i oktober i år. Bildet under er fra 2003, og i løpet av fire år har brefronten gjennomgått kun minimale endringer.
