Melkeveien kolliderer med mørk galakse

Vi er midt en kollisjon med en annen galakse, og astronomene har rett og slett ikke peiling på hva den består av.

96 prosent av universet består antagelig av såkalt mørk materie og mørk energi – noe astronomene så langt ikke vet hva er for noe.

Først trodde astronomene at det bare var en gass-sky av hydrogen som kolliderte med vår egen galakse – Melkeveien.

Den observerbare delen av skyen har en masse tilsvarende en million soler.

For stor masse

Det store problemet med denne kollisjonen er at gasskyen ikke rives i filler av gravitasjonskreftene i Melkeveien. Forskerne mener også at skyen kolliderte med oss for 70 millioner år siden – uten å bli ødelagt.

Svaret er etter alt å dømme at gasskyen har en mye større masse enn det man har trodd – faktisk er den tung nok til å bli klassifisert som en egen galakse.

Anslaget er at den har en masse som er 100 ganger større enn først antatt.

Rester fra Big Bang

- Dette er veldig spennende fordi det både handler om skyer av stoff som er rester fra Big Bang og om mørk materie, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard til Aftenposten.no.

Den delen av universet som vi mennesker kan se og observere, som galakser, stjerner og planeter, utgjør bare en liten del av det som må finnes der ute, ifølge en artikkel på forskning.no.

Astrofysikere flest er enige om at mesteparten av universet - rundt 96 prosent - består av såkalt mørk materie og mørk energi.

Mørk materie er en form for materie som astronomene observerer at må finnes, men som ikke kan observeres.

Påvirker galaksene

Tyngdekreftene fra mørk materie påvirker blant annet galakser, som Melkeveien, og får disse til å rotere mye raskere enn om bare tyngdekreftene fra synlig materie - stjerner, gass-skyer etc., virket.

- Dersom alt som finnes av observerbare objekter telles opp, utgjør disse bare 4 prosent av alt som finnes. 23 prosent er i form av mørk materie, mens 73 prosent er i form av en enda mer mystisk mørk energi, sier Ødegaard.

- Vi vet veldig lite om hva den mørke materien er, men den kan være en kombinasjon av spesielle, vanskelig observerbare partikler, døde stjernerester, enorme kalde gass-skyer og andre objekter, sier han.

- Totalmassen til skyen som treffer oss er omtrent 100 ganger massen av gassen. Forklaringen ser ut til å være såkalt mørk materie - stoff som er i en ukjent og fortsatt mystisk form, sier Røed Ødegaard.

Les New Scientists artikkel om kollisjonen her.

- Etter the Big Bang dannet det seg enorme skyer av gass. I de fleste ble klumpene så tette at de begynte å lyse. Milliarder av lysende stjerner dannet etter hvert galakser - slik som Melkeveien, sier han.

- Det finnes minst 100 milliarder galakser i den delen av Universet som vi kan observere. Men de senere årene har vi blitt klar over at det fortsatt finnes skyer av kald gass som aldri har blitt fortettet så mye at de har laget stjerner. Dermed ligger de som nærmest usynlige, ikkelysende "spøkelsesskyer" mellom galaksene.

Sterke krefter

- Den eneste forklaringen på at skyen vi kolliderer med ikke går i oppløsning er at denne skyen holdes sammen av mye sterkere tyngdekrefter enn det gassen i skyen kan bidra med. Alt stoff forårsaker tyngdekraft, men her er det rett og slett for mye tyngdekraft i forhold til stoffet.

- Samtidig tyder mye på at det er mange slike mørke galakser mellom de lysende galaksene. En galakse som Melkeveien kan omgi seg med kanskje 1000 tilnærmet usynlige dverggalakser, sier Røed Ødegaard.