Ser planet 130 lysår borte
Solsystemet der planeten befinner seg ligger 130 lysår borte, og teleskopet Very Large Telescope (VLT) har nå kartlagt lysspekteret til planeten.
Dette er ikke lett – ettersom stjernen planeten kretser rundt er veldig ung og svært lyssterk.
Les om eksoplaneter her.
- Trippelsystemet av planeter ligner en oppskalert versjon av vårt eget planetsystem, og astronomer har klart å ta det første direkte spektrum av en planet som kretser rundt en fjern stjerne, heter det i en pressemelding fra ESO – European Southern Observatory.
- Slike spektra er "kjemiske fingeravtrykk", som gir innsikt i objektets dannelse og sammensetning. Bragden er en milepæl i vår søken etter liv andre steder i universet, heter det fra observatoriet.
Håper på liv
- Hvem vet, kanskje vi i framtiden kan klare å finne sikre tegn på liv, sier Markus Janson, hovedforfatter av artikkelen der oppdagelsen presenteres.
Hvem vet, kanskje vi i framtiden kan klare å finne sikre tegn på liv.
Markus Janson, astronom
Forskerne klarte å registrere spekteret av en stor eksoplanet som går i bane rundt den lyssterke og meget unge stjernen HR 8799.
Stjernen planeten kretser rundt har en masse 1,5 ganger større enn Solens, og et planetsystem som ligner en forstørret utgave av vårt eget solsystem.
Ligner solsystemet
Tre svære gassplaneter ble oppdaget av et annet team i 2008; disse var mellom 7 og 10 ganger mer massive enn vår egen gasskjempe, Jupiter.
Systemet består også av to belter med mindre objekter, som kann sammenlignesmed asteroidebeltet og Kuiperbeltet i vårt eget solsystem.
- Vårt mål var den midterste av de tre planetene, som er omkring 10 ganger mer massiv enn Jupiter og har en temperatur på ca. 800 grader Celsius, sier teammedlem Carolina Bergfors. - Med en eksponeringstid på mer enn fem timer klarte vi å lokke fram planetens spektrum fra moderstjernens ekstremt mye kraftige lys.
Dette er første gang en har klart å direkte observere spekteret av en eksoplanet rundt en vanlig, mer eller mindre solliknende stjerne.
Lyssterk stjerne
Spekteret ble tatt fra bakken med ESOs Very Large Telescope (VLT) og observasjonene av planeten ble gjort direkte.
Moderstjernen er flere tusen ganger mer lyssterk enn planeten.
- Det er som å skulle finne ut hva et stearinlys er laget av, ved å observere det to kilometer unna mens en blendende 300-wattspære står like ved det," sier Janson.
Enda mer nøyaktige bilder og spektra av store eksoplaneter ventes både fra SPHERE-instrumentet, som skal installeres i 2011, og fra European Extremely Large Telescope (EELT).
Håper på mer
Astronomene håper å snart kunne få fatt i fingeravtrykkene til de andre to kjempeplanetene i stjernesystemet, slik at de – for første gang – kan sammenligne spektrene fra tre eksoplaneter som tilhører samme solsystem.
- Det vil garantert gi ny innsikt i prosessene som skaper planetsystemer slik som vår eget, sier Janson.
Sjanse for liv
- Etter hvert vil flere og flere eksoplaneter kunne studeres, og håpet er å kunne finne en jordlignende planet, sier Andreas O. Jaunsen ved institutt for astrofysikk ved Universitetet o Oslo.
-Det man søker etter er planeter med oksygen, karbondioksyd og karbon, en liknende kjemisk sammensetting som på jorden. Da vil sjansen for at det er liv der øke betraktelig, sier han.
- Med ny teknologi kan vi i stadig større grad undersøke planeter utenfor vårt eget solsystem.
Med ny teknologi kan vi i stadig større grad undersøke planeter utenfor vårt eget solsystem.
Andreas Jaunsen, astronom
- Dette gjør at vi også kan fokusere på spesielle planeter og områder, i stedet for å søke vilkårlig i universet.
De fleste eksoplaneter som er funnet til nå er gassplaneter - men det er også observert noen steinplaneter – som likner mer på jorden.
- Men vi har også funnet en liten håndfull steinplaneter. Den minste er 2-3 ganger tyngre enn jorden, sier Jaunsen til Aftenposten.no.
Les om Solen:
