• Solen fotografert 8. mai i år har ingen solflekker. Tilsvarende bilde fra oktober 2003 viser en rekke solflekker, og at det er høy aktivitet på Solen.

    FOTO: NASA

Solen sover, solen sover...

Ikke så slapp siden 1913.

Solen oppfører seg slett ikke som forventet – i hele fjor og så langt i år har aktiviteten vært uvanlig lav.

Forskerne venter fremdeles på at den skal sette i gang med sin nye 11-års-syklus - som etter beregningene skulle ha begynt i januar i fjor.

I 2008 ble det ikke observert solflekker på 266 av årets dager.

Teller flekker

Antall solflekker kan gi et mål på solaktiviteten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det har vært foretatt målinger av solflekker helt siden Galileo Galilei startet med det for rundt 400 år siden.

FOTO: Junge, Heiko

For å finne et år med færre solflekkobservasjoner enn i fjor må vi helt tilbake til 1913. Flere forskere trodde derfor at solsyklusen hadde nådd bunnen i fjor.

Men nei. I løpet av de første 110 dagene i 2009 var solen også uten solflekker i 98 dager. Dette er svært uvanlig.

Les Store norske leksikons artikkel om Solen her.

Håpet på flekker

Og før helgen mente man at man kanskje hadde observert starten på nye solflekker, men det viste seg å ikke stemme likevel.

- Solen gjør noe som den ikke har gjort på veldig mange år, sier astronom Pål Brekke ved Norsk romsenter.

- Vi ser dette som et tegn på at solen er på vei inn i en roligere periode, sier han.

Brekke beroliger oss imidlertid med at dette ikke betyr at solen rett og slett er i ferd med å slukne.

- Den har jo hatt rolige perioder tidligere – for eksempel hadde vi det vi kaller den lille istid fra 1600-tallet. Den falt sammen med en periode på 70 år med svært lite aktivitet i Solen.

Klimaforskning

Hvert sekund forbrenner Solen 700 millioner tonn hydrogen, og 4 millioner tonn masse forsvinner fra vår livgivende stjerne i sekundet. En del av dette er det vi får som forskjellig stråling her på Jorden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Selv om dette er mye, er solen en stor stjerne. Vi regner med at den har brennstoff nok til rundt fem milliarder år til, sier Brekke.

En rolig solperiode kan få konsekvenser for temperaturen på Jorden. I hvert fall kan den gi oss data om hvor mye solens aktivitetsnivå faktisk betyr for klimaet vårt. Her strides nemlig forskerne – noen mener solen har svært mye å si for temperaturen, mens andre mener effekten er marginal.

- Dersom denne rolige perioden for eksempel varer i ti år, vil det sette oss i stand til å si noe mer om dette. NASA mener nå at solen vil få en periode med en relativt svak syklus, sier Brekke.

Mindre nordlys

Det finnes mange som er glade for at solen tar det litt med ro.

For eksempel vil færre solflekker bety mindre stråling som kan ødelegge satellitter og forstyrre navigasjonssystemer og annen elektronikk her på Jorden.

Mens de som elsker nordlys eventuelt må belage seg på mindre aktivitet av dette slaget.

Solstormer fører til kraftige nord- og sørlys, og her kan du lese hvordan solstormer i verdensrommet skapte auroraer som faktisk drev telegrafnettet og antente telegrafpapiret i 1859.

Les også:

Les også

Om Aftenposten Viten

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.

Vil du bli Viten-forfatter? Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff.

Kontakt mina@aftenposten.no