Solstorm kan mørklegge jorden

Monster-solstormen som traff jorden 1. september 1859 fikk telegrafkontorer til å brenne og forårsaket nordlys som var kraftige nok til at folk kunne lese aviser i det røde og grønne lyset.

I dag er alt avhengig av elektrisitet - og en liknende solstorm vil kunne lamme Jorden fullstendig i mange måneder.

I 2003 intraff en annen kraftig solstorm.

- Heldigvis skjedde dette utbruddet på den siden av Solen som vendte bort fra Jorden, slik at det ikke traff oss, sier Knut Jørgen Røed Ødeggard – astrofysiker ved Universitetet i Oslo.

- Dersom utbruddet hadde kommet en uke tidligere, ville det ha fått katastrofale konsekvenser, sier han til Aftenposten.no.

Høyere solaktivitet

Romforskerne ser nå at solens aktivitet stiger, og de venter maksimal aktivitet i 2013. Dersom Jorden blir truffet av en såkalt solstorm, vil det få katastrofale konsekvenser for oss.

- Vi får et såkalt solflekk-maksimum i 2013, og derfor er det mulighet for mange flere og kraftigere utbrudd da, sier Røed Ødegaard.

Illustrasjon hvor solstormen møter nmagnetfeltet til Jorden. ILLUSTRASJON: NASA

FOTO: NASA

Utsiktene til høyere solaktivitet har blant annet vakt den britiske forsvarsministerens bekymring, i den grad at han innkalte til en ekstraordinær pressekonferanse om temaet i går.

Mørklagt i USA

Kostnadene etter solstormen som mørkla det nordvestre USA 14. august 2003, er anslått til mellom fire og ti milliarder dollar.

Dette er imidlertid bare som lommepenger å regne i forhold til hva som skjer dersom det virkelige ekstremværet fra rommet rammer Jorden.

Sist jorden ble truffet av en slik enorm solstorm var i 1859 . Da var det svært begrenset med elektriske installasjoner på jorden, så stormen fikk begrensede konsekvenser ut over usedvanlig høy nordlysaktivitet.

Monster

Et monster av en solstorm traff nemlig jorden 1. september 1859, og dette er det verste romværet i manns minne.

- Heldigvis for dem som levde den gang var de ikke avhengige av sårbar teknologi - med unntak av telegrafen, sa seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter til Aftenposten.no i 2009.

- Slike stormer vil mest sannsynlig komme igjen, men om det skjer de neste 10 år, eller de neste 200 år, vet vi ikke. Pål Brekke, astronom

- Slike stormer vil mest sannsynlig komme igjen, men om det skjer de neste 10 år, eller de neste 200 år, vet vi ikke, sa Brekke.

Det var blant andre telegrafistene som virkelig fikk oppleve romværets ekstreme krefter i 1859.

Solstorm drev telegrafnettet

Den geomagnetiske stormen førte til at telegrafsystemene over hele verden gikk amok. Gnister ga telegrafoperatørene elektriske sjokk og satte telegrafpapir i brann.

Selv når man koblet fra batteriene som holdt telegrafen i gang, var det fremdeles mulig å sende meldinger på grunn av elektrisiteten som auroraene genererte.

- Skjer noe slikt i dag, blir det en fullstendig katastrofe. At Internett forsvinner er det minste problemet – samfunnet – i alle fall nord for 40-50 grader – vil ikke på noen tenkelig måte kunne fungere, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Mørkt i måneder

All infrastruktur som har med elektrisitet og elektronikk å gjøre bli fullstendig ødelagt. Alle satellittene rundt Jorden vil bli ødelagt. Vi vil verken ha lys, elektrisk varme eller kommunikasjon.

- Det vil ta flere måneder å få opp infrastrukturen igjen. Hvordan skal man i mellomtiden få tak i for eksempel mat – eller bensin? Stadig flere ting i samfunnet i dag er avhengig av elektrisitet, og en slik solstorm vil lamme samfunnet fullstendig, seir Røed Ødegaard.

Rundt leirbålet i steinalderen kunne vi ha sittet og sett det fantastiske nordlyset. Knut Jørgen Røed Ødegaard, astrofysiker

-For hver dag som går blir vi mer følsomme for solaktiviteten. Rundt leirbålet i steinalderen kunne vi ha sittet og sett det fantastiske nordlyset. Det vil vi også kunne gjøre i dag – men de andre effektene vil helt overskygge dette, sier Rød Ødegaard.