• Matlaging med solenergi i India. Det antas at omtrent 2,7 milliarder mennesker bruker brensel som ved og kull for å lage mat.

    FOTO: Pia Otte

Teknologi for de fattige?

Solkokere kan bedre livet til de som bruker det, men teknologien lider av et dårlig rykte.

Prinsippet bak matlaging med solenergi er enkelt. Sollys omdannes til varmeenergi, som brukes til matlaging. Når det blir satt opp mot matlaging på bål, er solkokerne klare vinnere på både miljø og helse, det er ingen utslipp knyttet til matlagingen og ingen sjanse for å bli røykforgiftet. Men hvorfor blir ikke teknologien brukt av alle? Hva hvis det ikke er teknologien i seg selv som er for dårlig, men måten den blir oppfattet av de som bruker den?

Pia Otte

FOTO: Privat

Solkokere sees på som en teknologi for de fattige. Men de fattige vil ha samme levestandard som de rike, og ønsker ikke en teknologi som bare er laget for dem, uansett hvor mye de kan tjene på det.

Innendørs luftforurensning

Det antas at omtrent 2,7 milliarder mennesker rundt i verden bruker brensel som ved og kull for å lage mat. De fleste av dem lever i den sørlige halvdelen av Afrika og Sørøst Asia. Bruk av brensel har mange negative konsekvenser for befolkningen.

Folk bruker vanligvis en såkalt «three stone fire», tre steiner rundt bålet som du setter kjelen på, for å lage mat. Det krever mye brensel og fører til mye røyk, som igjen kan føre til luftveissykdommer. Verdens helseorganisasjon antok at 4,3 millioner mennesker døde av innendørs luftforurensning i 2012.

Helse, skole og økonomi

Stor befolkningsvekst i utviklingsland fører til økt etterspørsel etter brensel. Brenselet er enten kjøpt eller samlet. Det er vanligvis kvinner og unge jenter som samler brensel. På grunn av befolkningsveksten må de gå lengre for å samle det inn, da det er flere som skal ha brensel på samme område.

Det kan føre til at jenter ikke har tid til å gå på skolen lenger. De bærer også tunge laster på hodet, noe som ikke er bra for helsa. For de som kjøper brensel blir prisene høyere pga. økt etterspørsel, som fører med seg store økonomiske problemer for en befolkning som ofte allerede er økonomisk sårbar.

Solkokere

I lys av dette er matlaging med solenergi å anse som en mulig løsning. Det er røykfritt, og krever ikke konstant kjøp eller samling av brensel. Dermed beskytter det lokale miljøet, og bidrar til å styrke kvinners posisjon både gjennom en helsemessig forbedring og ved å gi mer tid til skolegang.  Dessuten har solkokere også blitt en relevant teknologi i sammenheng med kjøp og salg av CO2 kvoter. Bedrifter i Nord kan altså kjøpe solkokere for folk i Sør, og på denne måten betale for sine CO2 utslipp.

En kvinne samler brensel i Mosambik.

FOTO: Pia Otte

Til tross for så mange fordeler viser flere studier at solkokere bare blir tatt i bruk i begrenset grad. Solkokerne er ofte laget av billige råmaterialer, slik at de fattige kan betale for dem, men det fører også til lavere ytelse, og koketiden øker. Det gjør solkokere mindre attraktive. Det er heller ikke mulig å bruke solkokere når det regner, er overskyet, eller på kvelden etter solen har gått ned. Men i tillegg til tekniske problemer kan sosiale, kulturelle og politiske forhold påvirke bruk av solkokere.

Teknologi for de fattige?

Under mitt feltarbeid besøkte jeg en solenergifarm som lager solkokere for husholdninger i Sør Afrika. De sa at salget går langsomt, jeg ble fortalt at den hvite befolkningen ser på denne ovnen som et godt alternativ for de svarte, mens den svarte befolkningen sier at de ikke vil bruke dem fordi de vet at de hvite ikke gjør det. Inntrykket av teknologien begrenser bruken av den. På den andre side kan et mer positivt inntrykk også føre til økt bruk.

Når vi skal innføre ny teknologi bør vi være oppmerksom på de sosiale og kulturelle underliggende skikkene i målgruppen som skaper deres kulturlandskap. I neste skritt prøver vi å finne ut hvordan vi kan bruke kulturpraksisen når teknologien skal innføres. Det er ikke alltid teknologien i seg selv som avgjør langtidsbruk, men de menneskelige aspektene.

Hvis solkokere skal bli tatt i bruk må vi forstå den lokale kulturen, og tilpasse måten de blir introdusert for den. Dette vil gjøre en fremmed teknologi til noe kjent.

Les også

Siste fra Viten

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Om Aftenposten Viten

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.

Vil du bli Viten-forfatter? Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff.

Kontakt mina@aftenposten.no

Om forfatteren

Pia Otte har en MPhil i utviklingsstudier og er doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun jobber i et tverrfaglig prosjekt sammen med ingeniører ved NTNU og forskjellige universiteter i Afrika, som skal utvikle en prototype av en solkoker med varmelagring. Innenfor prosjektet studerer hun de sosiale begrensingene av solkokere, som skal hjelpe ingeniørene med å implementere potensielle prototyper. Stillingen er finansiert av Norges forskningsråd gjennom NORGLOBAL programmet.

Kilder