Universets voldsomste hendelser skal avsløres

- Gammaglimt er de voldsomste hendelsene i Universet i dag. De kraftigste utbruddene sender ut hundre ganger mer energi på ett minutt enn Solen sender ut i sin ti milliarder år lange levetid, forteller astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.Nå skytes romobservatoriet "Swift" opp for å forsøke å avsløre gammaglimtene. Observatoriet er et samarbeidsprosjekt mellom den amerikanske romorganisasjonen NASA og romorganisasjonene i Storbritannia og Italia. "Swift" skal gå i bane ca. 600 km over Jorden, og antas å observere rundt 200 gamma-glimt i de vel to årene det skal være i virksomhet. Det avanserte observatoriet koster rundt halvannen milliard kroner.

Mysterium

Gammaglimtene var i over 30 år et av de største mysteriene i Universet. Det var ved hjelp av amerikanske spionsatellitter, som skulle avsløre hemmelige atomspregninger på Jorden i 1960-årene, at man ble oppmerksom på de mystiske gammastråleutbruddene. Da amerikanske astronomer etterhvert fikk tilgang til de hemmeligstemplede spionbildene, kunne de avsløre at de kraftigste gammaglimtene ikke kom fra Jorden, men Universet. - De siste årene er det blitt klart at eksplosjonene som forårsaker gamma-glimtene ikke sender ut energi i alle retninger. Det aller meste blir sendt ut i to retninger i form av intense gasstråler som igjen lager fyrlyktaktige lyskjegler med en intensitet vi ikke finner maken til. Så voldsom er strålingen at objektene kan observeres tvers over hele Universet, dersom gasstrålene peker mot oss. Gassen som skytes ut har en hastighet på drøyt en milliard kilometer i timen, forklarer astronomen.

En ny æra

Romobservatoriet "Swift" er utstyrt med et instrument som registrerer gammaglimt og dets posisjon. Et optisk kamera blir så automatisk innstilt på posisjonen og begynner å observere. Dette vil ta fra 20 til 75 sekunder, og skjer raskt nok til at man ventelig vil se lysglimt fra mange gammaglimt.Observasjonene av synlig lys gjør det mulig å finne ut mye om kildens avstand og oppbygning. "Swift" vil derfor bringe denne delen av astrofysikken inn i en helt ny æra. Observatoriet vil også bli brukt til å se etter de aller første stjernene som eksisterte i Universets barndom. For 13,7 milliarder år siden ble hele Universet til i hendelsen vi kaller Big Bang. En voldsom ekspansjon startet og har siden fortsatt.

Urstjernene

- "Swift" skal brukes til å søke etter ureksplosjonene som kan brukes til å utforske de aller første stjernene og aller første galaksene. Urstjernene var helt avgjørende for alle senere generasjoner med stjerner, og var en forutsetning for senere dannelse av planeter og liv. De første stjernene laget nemlig kolossale mengder med tunge grunnstoffer som ble slynget ut i rommet og ble blandet inn i nye stjerner. Gammaglimtene er så energirike at de gir oss en enestående mulighet til å se 13,5 milliarder lysår ut i Universet, og dermed de 13,5 milliarder år tilbake i tid til urstjernenes tidsalder, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.