• Folk over hele verden har observert Vensus' ferd over solen. Her i Wien, Østerrike.

    FOTO: REUTERS/Lisi Niesner

  • Første bilde av Venus før den passerte solen. Tatt med NASAs Solar and Dynamics Observatory.

    FOTO: NASA

  • Venus er i ferd med å møte solen.

    FOTO: NASA

  • Skyene lå tidlig onsdag morgen som et teppe øst og nordøst for Oslo, men solen glimtet likevel tidvis gjennom. Da kunne morgenfuglene følge Venus' siste del av passasjen over solskiven. Bildet er tatt i 0630-tiden og viser Venus som en mørk prikk oppe til høyre på solskiven.

    FOTO: Per Løchen, NTB scanpix

  • Slik så venuspassasjen ut fra Manilla, Fillipinene. Sist Venus var synlig foran solen var i 2004, neste gang blir i 2117.

    FOTO: REUTERS/Cheryl Ravelo

  • En fugl lander på toppen av Taj Mahal i Agra, India, sannsynligvis helt uvitende om at Venus samtidig var i ferd med å passere.

    FOTO: AP Photo, Kevin Frayer

  • Slik ble Venus-passasjen sett fra Sydney, Australia.

    FOTO: REUTERS/Daniel Munoz

  • Disse skolebarna fikk se himmelfenomenet på observatoriet i Sydney. Folk rundt hele verden har sett mot himmelen for å se Venus.

    FOTO: AP Photo/Rob Griffith

  • Fra Drammen var det klarvært og gode muligheter for å se Venus.

    FOTO: GUNNAR JOHNSEN

Verdens øyne rettet mot Venus

Fra Norge til Australia stirret skuelystne opp mot sola for å se Venus passere onsdag.

I Sydney i Australia var flere tusen mennesker samlet for å få med seg venuspassasjen i morgentimene onsdag. Mange hadde anskaffet briller med spesialfiltre for å kunne se rett mot sola uten å bli blendet.

 – Det er en svært sjelden begivenhet, og en begivenhet med en svært rik historie, sa Nick Lomb ved Sydney Observatory.

Video

 

Venus-passasjen sett fra Oslo

Solen glimtet tidvis igjennom tidlig onsdag morgen. Da kunne morgenfuglene følge Venus' siste del av passasjen over solskiven.

 

Det er 105 år til neste gang Venus skygger for sola. Venuspassasjen varte denne gang i til sammen 6 timer og 40 minutter, med start fire minutter over midnatt norsk tid.

Midnattssol

I områder med midnattssol i Norge var himmelfenomenet synlig helt fra start. I store deler av verden var det bare mulig å se deler av passasjen. Himmelfenomenet 6. juni ble feiret med arrangementer fra Vardø i nord til Kristiansand i sør.

Hele venuspassasjen ble også direktesendt på NRK. I Tromsø ble det holdt stort arrangement med foredrag, stands og visning av passasjen på storskjerm i Templarheimen.

I Oslo sørget et lett skydekke for begrenset sikt mot sola da den sto opp natt til onsdag. Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard oppfordret på forhånd alle til å gripe denne muligheten.

– Dette blir siste mulighet for med egne øyne å se et fenomen som gjorde astronomi til vitenskap, sa Ødegaard.

Vitenskapelige framskritt

Den tyske vitenskapsmannen Johannes Kepler klarte allerede i år 1619 å beregne planetenes relative avstand til sola. Han forutså da at neste venuspassasje ville forekomme i 1631. Forutsigelsen var riktig, men Kepler fikk aldri stadfestet det selv, ettersom han døde i 1630.

I 1716 fremmet briten Edmund Halley en teori om at venuspassasjen kunne benyttes til å beregne den absolutte avstanden mellom sola og planetene. Men han var for lengst død da astronomene endelig fikk en anledning til å utføre beregningene. Det ble gjort under venuspassasjene i 1761 og 1769.

Disse observasjonene er siden blitt trukket fram som et vendepunkt for astronomien. Flere hundre astronomer i land over hele verden samarbeidet om dem.

På oppdrag fra kongen

Også Norge spilte en rolle den gang. Før venuspassasjen den 3. juni 1769 reiste jesuittpresten og astronomen Maximilian Hell fra Wien i Østerrike-Ungarn til Vardø på oppdrag fra den dansk-norske kongen Christian VII. I Vardø opprettet Hell og assistentene hans et observatorium på rådhusplassen, som også ble Norges første i sin art.

I år har Longyearbyen på Svalbard fått besøk av forskere som jobber med Venus Express, den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonde ved Venus. Venus Express har blant annet avslørt at Venus har lyn og gigantiske orkaner i atmosfæren og sannsynligvis også hav i sin tidlige historie.

Les også

Siste fra seksjon