- Det er stort å få det første bildet av kometen fra romsonden, sier prosjektleder, Dr. Michael A'Hearn ved Universitetet i Maryland i USA.Det er fortsatt nærmere 40 millioner kilometer til romsonden "Deep Impact" er fremme ved kometen Tempel 1. Observasjonen som nå er gjort, vil hjelpe romsondens navigatører, ingeniører og forskere når de planlegger stevnemøtet i rommet mellom romsonden og kometen, 4. juli.- Romsonden vil ta bilder til den er helt fremme ved kometen, og da vil vi få de beste bildene som noen gang er tatt av en komet, forteller prosjektlederen, ifølge BBC News.

Historisk.

Den amerikanske romorganisasjonen NASA har regissert det historiske møtet nøye: På den amerikanske nasjonaldagen dundrer en tungt prosjektil-formet del av "Deep Impact" inn i kometkjernen.Prosjekttilet har en fart på nærmere 37 000 kilometer i timen, og kollisjonen vil lage et krater som forskerne tror kan variere i størrelse fra et bolighus til en fotballbane.

Viktig kunnskap.

Is, støv og andre biter av kometen blir blåst ut og avdekker friskt materiale inne i kjernen.- Dette har ingen tidligere sett, fastslår astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.Den to milliarder kroner dyre romsonden ble skutt opp fra Kennedy Space Center i Florida i januar.Sonden består av to deler, modersonden "Flyby" og den medbrakte nedslagssonden "Impactor". Foran i denne sonden ligger et kobberprosjektil utstyrt med kamera."Flyby" er også utstyrt med kamera og spesialutstyr som kan analysere både materialet som kastes ut og materialet i det ferske krateret. Alle data sendes tilbake til Jorden. Ifølge NASA vil romkollisjonen legges ut på Internett.Kollisjonen vil gi forskerne bedre kunnskap om Solsystemets dannelse og hva som skjer når kometer treffer Jorden.- Vi vet ingenting om det indre av en komet, og hvilken effekt en kollisjon vil ha med Jorden, fremholder astronomen.

Tempel 1-kometen.

Kometen Tempel 1 ble oppdaget av Ernst Tempel i 1867.Den passerer vårt indre solsystem hvert 5,5 år.De hyppige besøkene gjør kometen velegnet for studier av endringer i mantelen eller i ytterlaget.