- Forskerne kan snart være på sporet av slike planeter som har liv, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.Bare de siste månedene er det oppdaget 20 såkalte ekstrasolare planeter utenfor vårt eget solsystem. Den første ekstrasolare planeten til en stjerne av samme type som Solen ble oppdaget i 1995. Frem til da kjente vi bare de ni planetene i vårt eget solsystem. - Det har skjedd en revolusjon når det gjelder oppdagelser av nye ekstrasolare planeter, sier Røed Ødegaard.Den første planeten som ble oppdaget utenfor vårt solsystem er 51 Pegasi. Det er en kjempeplanet som kretser rundt en av stjernene i stjernebildet Pegasus. De fleste ekstrasolare planetene som hittil er oppdaget er langt større enn den største planeten i vårt solsystem - Jupiter. Gasskjempen kan romme 1300 jordkloder.

Avslørende vagging.

Ekstrasolare planeter kan vanligvis ikke observeres direkte fordi de drukner i lyset fra moderstjernen. Tyngdekreftene fra planetene drar litt i sine moderstjerner og får dem til å vagge på sin ferd gjennom rommet. Det var en sveitsisk forskergruppe som oppdaget de første ekstrasolare planetene. De utviklet en metode som gjorde at man kunne observere disse små "vagge-effektene" på moderstjernen. Svært mange var skeptiske til materialet forskerne la frem til å begynne med. Men da bevisene ble presentert, meldte stadig flere forskningsmiljøer seg i jakten på ekstrasolare planeter.- Senere er det blitt et kjempeforskningsfelt som har tatt helt av, forteller Røed Ødegaard.Hittil er de fleste ekstrasolare planetene oppdaget av bakketeleskoper i Chile og på Hawaii. Men romteleskopet "Hubble" og andre teleskoper i rommet har også avslørt slike planeter og oppdaget dannelsen av dem. Hundrevis av forskere og romfartseksperter utvikler nå ny teknologi og nye metoder som de kanskje kan gjøre det store gjennombruddet med: Finne betingelser for liv på en ekstrasolar planet.

Amatører kan være med.

- Det som er artig er at man ikke nødvendigvis trenger de aller største og kraftigste teleskopene for å oppdage ekstrasolare planeter. Her i landet kan jeg tenke meg at det allerede er flere amatørastronomer som har utstyr som kan observere disse planetene. Hittil har ingen amatørastronom i verden gjort slike oppdagelser alene, men det har vært flere som har observert dem etter at oppdagelsen er gjort av profesjonelle astronomer. På denne måten kan både amatører og profesjonelle samarbeide i studiene av ekstrasolare planeter, mener astronomen - som selv er amatørastronom på fritiden.På de ekstrasolare planetene som hittil er oppdaget finnes det ikke noe liv. Iallfall i den form vi kjenner. De aller fleste av de 160 ekstrasolare planetene er kjempestore gassplaneter som går nærmere moderstjernen enn for eksempel vår egen Jupiter, i forhold til Solen. Bare noen få av de ekstrasolare planetene som hittil er oppdaget er steinplaneter. En er faktisk mindre enn vårt solsystems minste planet, Pluto.- I tiden fremover kommer forskerne spesielt til å jobbe med å finne mer jordlignende planeter. Mindre i masse enn gassplanetene, og mer steinete. Grunnen er at man ønsker å finne betingelser for liv. Slike planeter vil sannsynligvis ligge lenger ut fra moderstjernene enn det forskerne hittil har funnet.

Kjemiske spor.

Med flere avanserte instrumenter i bakke- og rom-teleskoper vil forskerne også kunne lete etter kjemiske spor av liv på ekstrasolare planeter. Enkelt virker teknikken slik: - Når planeten passerer foran stjernen, blokkerer den litt av lyset. Noe lys passerer dessuten gjennom planetens atmosfære. Dette setter unike spor i lyset som når Jorden, og astronomene kan finne ut hva atmosfæren består av. Liv, slik vi kjenner det, vil påvirke atmosfæren betydelig. Astronomene vil søke etter metan, vanndamp, kalium, fritt oksygen og andre stoffer i planetatmosfæren.Under Venus-passasjen i fjor testet flere astronomiske forskningsmiljøer ut slikt utstyr da planeten passerte foran Solen. De aller fleste av de 160 ekstrasolare planetene som er oppdaget det siste tiåret er i vår egen galakse, Melkeveien. Forskerne skulle ha store utfordringer foran seg: Anslagene vi har i dag sier at det kan være 20 milliarder planeter bare i Melkeveien, sier Røed Ødegaard entusiastisk.