Møt verdens største flygeøgle
Spor etter den største flygende skapning som har levd på Jorden, en flygeøgle med et vingespenn på 18 meter, er oppdaget i Mexico.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Funnet snur opp ned på tidligere forestillinger om hvor store flygeøglene som levde parallelt med dinosaurene, kunne bli. Til nå er de største som er funnet, i henholdsvis Romania og Brasil, blitt målt med et vingespenn på 13-14 meter. Til sammenligning har verdens største nålevende fugl, albatrossen, et vingespenn på 3,5 meter. De største fugleøglene kunne således bli nærmere fem ganger større, tilsvarende lengden på et vogntog. - Det er kjempespennende med så store funn, sier førsteamanuensis Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo. - 18 meters vingespenn er overraskende stort, ja så stort at det er ufattelig. Den må ha levd på høye klipper, hvordan ellers ville den klare å lette? Selv dagens albatross strever voldsomt med å komme av bakken.
I Mexico og Israel.
Det er den tyske paleontologen Eberhard Frey ved Karlsruhes naturvitenskapelige museum, som har oppdaget fossile fotavtrykk etter kjempeøglen i Mexico, avtrykk som peker i retning av et vingespenn på minst 18 meter. Funn som bygger opp under oppdagelsen, er også gjort i Israel. Frey har også funnet fingerbein fra kjempeflygeøglene med en utrolig stor diameter.En årsak til at flygeøglene ble så store, kan være at de aldri stoppet å vokse. De eldste flygeøglene var alltid de største. Mange av dagens krypdyr og fisker fortsetter også å vokse så lenge de lever, for eksempel torsk og krokodiller.Et 18 meters vingespenn var likevel ingen hindring for gode flygeegenskaper.- Flygeøglenes evne til å utnytte luftstrømmer, varmluftsbobler og effekten av terrenget ville forbause dagens flykonstruktører, sier en ekspert på skapningene, dr. David Martill ved universitetet i Portsmouth, England. Funnet i Mexico er ennå ikke offisielt, men dr. Martill lekket nyheten til en gruppe vitenskapsmenn samlet til møte i Dublin i forrige uke.Elegante.
- Flygeøglene var nydelig oppbygget, opplyser Martill. - Skjelettet var utrolig lett, bena tynne og hule, og hulrommene fylt av et luftposesystem. Vingemembranen var svært, svært tynn, trolig ikke mer enn en halv millimeter. Det var dermed ikke store vekten som skulle lette fra bakken. Trolig fløy de svært bra, kanskje rett og slett elegant.Med et vingespenn på 18 meter, hadde de en hals på opp mot tre meter og et hode som med nebbet, kunne bli to meter langt. Trolig kunne flygeøglen dermed plukke opp byttedyr og fisk fra sjøen med god klaring ned til vannet.
Les også
Siste fra seksjon
-
Norsk forskning kan gi sunnere chips
Forskere har utviklet metode som langt på vei fjerner det kreftfremkallende stoffet akrylamid fra stekte potetprodukter.
13 februar 2012 09:37
Utgangspunkt:Kalt pterosaurus, stammer fra krypdyr, men kvittet seg med krypdyrenes skjellhud. Flygeevne:Glidefløy med saktere bevegelser enn mange av dagens fugler. Utviklet vingehud, mer lik vingene til flaggermus enn til fugler. Men en stor forskjell var at flygeøglenes vinger ble støttet av bare en finger mens flaggermusene bruker fire. Tidsperiode:De eldste fossiler er rundt 220 millioner år gamle. Døde ut for ca. 65 millioner år siden.

Kommentarer