Turen har vært en fantastisk opplevelse, men kald og svært slitsom, sier Syberg, som nådde polpunktet for første gang. Ousland derimot, var der for tredje gang. Han traff raskt kjente som arbeider på den amerikanske forskningsstasjonen Amundsen-Scott like ved polpunktet. Der inngikk han en avtale om å holde et foredrag i bytte mot at de to fikk ta seg en dusj.

Sommergjester.

- Vi er de første av denne sommerens turgjengere som nådde polen, sier Ousland. Sammen med tredjemann i laget, Jan Erik Warbo, reiste gutta til Punta Arenas, helt på sydspissen av Chile. Derfra ble de fløyet inn til basecampen Patriot Hills på Antarktis, hvor de lå værfast en uke, før de til slutt ble fløyet inn med Twin Otter-fly til startpunktet på 88 grader nord. Herfra gikk Syberg og Ousland sammen, mens Warbo valgte å gå alene. Han nådde ikke polpunktet samtidig som Ousland og Syberg, men var ventet inn fredag morgen.

Mental utfordring.

Det har vært en strabasiøs tur. Startpunktet 3000 meter over havet sendte polfarernes hvilepuls opp i 100. I tillegg har motvind og kulde bidratt til å gi gutta en dundrende hodepine. Eviglange, hardpakkede, flate snøfonner så langt øyet rekker, har i tillegg gitt dem en mental utfordring- Det var helt enormt å komme frem, sier Syberg, som ikke legger skjul på at det har vært tøft. I april i fjor gikk Fredrik Syberg sammen med Børge Ousland fra 89 grader nord og inn til Nordpolen, en skitur som tilsvarer halve distansen de nå har tilbakelagt. - Det er kaldt på forskjellige måter på de to polene. I nord er det fuktig kulde med råker og skrugarder, mens kulden her nede er tørr og med en ensformig natur som krever mye mentalt, sier han. Det er kaldere i Antarktis, men den tørre luften gjør at det blir varmere i teltet om kvelden, mener Syberg.