Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Supergeni forsvant

Russisk mattegeni forsvant etter å ha løst århundrets problem.

Etter 102 års mislykkede forsøkt på å løse Poincarés formodning, står verdens matematikere overfor et nytt problem:

Hvor er mannen som fant løsningen?

Publiserte på Internett

Det russiske matematikkgeniet dr. Grigori Perelman, også kjent som "Grisha", har løst et av verdens syv matematiske mysterier: Poincarés formodning.

Den franske matematikeren Henri Poincaré fremsatte på begynnelsen av 1900-tallet noen antakelser om rommets natur, som matematikere siden har forsøkt å bevise.

Dr. Perelman publiserte noen korte artikler på internett i 2003, og reiste en rask rundttur i USA for å fortelle om løsningen.

Flere års verifikasjon

Siden er den blitt gjennomgått av matematikere verden over, og nå skal det altså være nærmest verifisert.

Beviset sirkulerer nå blant matematikere, i form av tre tykke artikler på tilsammen tusen siders tettpakket matematikk og prosa.

- Dette er virkelig et stort øyeblikk for den matematiske verden. Vi visste ikke om vi noensinne kom til å få noen løsning, sier matematikeren Bruce Kleiner ved Yale University til New York Times.

Kleiner har selv brukt de siste årene til å gjennomgå Perelmans løsning.

Skal belønnes

Det 40 år gamle russiske geniet er nå den heteste kandidaten til den prestisjeflyte Fields-medaljen, som deles ut hvert fjerde år.

Han ligger også godt an i konkurransen om å vinne én million dollar fra Clay Mathematics Institute i Cambridge i Massachusetts. Instituttet ulovet ved årtusenskiftet denne belønningen til den som skulle klare å løse dette problemet, eller et av de seks andre mysteriene som nå gjenstår.

Problemet er at de ikke kan komme i kontakt med Perelman.

- Plukker sopp

Siden foredragsturneen i 2003 har han verken publisert artikler, eller besvart sin e-post. Nylig fratrådte han stillingen sin ved Steklovs institutt i St. Petersburg, melder danske Politiken

Ifølge tidligere kolleger, hadde Perelman snakket om å begi seg ut på vandringer i Russlands vidstrakte skoger – for å plukke sopp.

Les mer om matematikkens syv mysterier hos Wikipedia.

Les også

Siste fra seksjon

En hypotese fremsatt av den franske matematikeren Henri Poincaré i 1904. Litt upresist sier formodningen at enhver lukket, enkeltsammenhengende flate i rommet kan omdannes til en kuleflate på en kontinuerlig måte, dvs. uten at man river den i stykker og setter den sammen igjen. At flaten er enkeltsammenhengende, betyr at den er sammenhengende og at enhver løkke på flaten kan trekkes sammen til et punkt uten å forlate flaten. Et eksempel på en sammenhengende, men ikke enkeltsammenhengende flate, er overflaten til en smultring. Binder man en elastisk tråd gjennom hullet og rundt smultringen, kan denne løkken ikke trekkes sammen til et punkt uten å skjære gjennom smultringen, og dermed forlate flaten. Kilde: Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon

Relaterte bilder

Mannen som løste Poincarés problem kan ha rømt på sopptur. (Illustrasjonsfoto) FOTO: JOHN MYHRE

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer