Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • - Pluto er ikke lenger med i planetrekken, fastslår professor Kaare Aksnes ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

    FOTO: ROLF L. LARSEN

Astronomene i bikkjeslagsmål

Pluto – vår minste og ytterste planet i solsystemet – ble i går stemt ut av planetrekken og blir plassert i den nye kategorien dvergplanet. Dermed har vi bare åtte fullverdige planeter i solsystemet.

- Jo, kall det gjerne et bikkjeslagsmål om Pluto, sier professor Kaare Aksnes ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Denne saken har overskygget alt på verdenskongressen her i Praha, fastslår den norske professoren som sammen med 2500 astronomer fra 75 land i går var med å stemme ut Pluto av planetrekken. Dermed er bare åtte planeter igjen i solsystemet vårt: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

- Jeg har aldri opplevd en verdenskongress med så høy temperatur i debatten om plantene som dette, sier nestoren i det norske astronomi–miljøet.

Kraftigere teleskoper

Pluto har hatt status som en planet siden den ble oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh i 1930. Nye teleskoper på bakken og i rommet har gjort det mulig for astronomene å se stadig lengre ut i verdensrommet og måle størrelsen på himmellegemer i vårt solsystem mer nøyaktig.

Da den amerikanske astronomen Mike Brown oppdaget et himmellegeme utfor Pluto i fjor – 2003UB313, populært kalt Xena - som var større enn Pluto, vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) at man måtte komme frem til en definisjon for en planet under IAUs generalforsamling i Praha. IAU har sine generalforsamlinger hvert tredje år.

En komite la først frem et forslag som fortsatt ville ha gjort Pluto til planet. I tillegg skulle asteroiden Ceres, mellom planetene Mars og Jupiter, få planetstatus. Det skulle også Pluto–månen Charon og det nyoppdagede objektet med kallenavnet Xena. Dermed skulle man få tolv planeter i solsystemet. Men slik gikk det ikke.

Hissig debatt

Etter en hissig og følelsesladd debatt gikk astronomene bort i fra dette forslaget og kom frem til at definisjonen på en planet skulle være: Himmellegemet må gå i bane rundt Solen, ha en selvgravitasjon som gir en rund form og ha et ryddet område rundt seg. Denne definisjonen oppfyller ikke Pluto, og dermed ble astronomene enige å skille Pluto og de andre åtte planetene i solsystemet.

- Pluto blir nå protoypen på den nye kategorien som kommer inn under betegnelsen dvergplaneter. Den nyoppdagede Xena vil trolig også bli godkjent som en dvergplanet. Som dvergplanet vil den også få et navn, sier professor Kaare Aksnes som er leder for navnekomiteen for himmellegemer i IAU.

I tillegg til kategoriene planet og dvergplanet, oppretter astronomene i IAU også en tredje kategori. Denne omfatter alle andre objekter som nå skal omtales som mindre legemer i solsystemet.

Les også

Siste fra seksjon

Lærebøkene om planetene må skrives om: Nå er ikke Pluto planet lenger en planet, men degradert til en dvergplanet. Slik er dens 76 årige løpebane: Pluto var den yngste og ytterste av våre planeter. Den ble oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh i 1930. Den er oppkalt etter den greske guden over underverden, dødsriket, Hades. Pluto fikk antagelig navnet fordi den er så langt vekk fra Solen at den ligger i evig mørke. Den har tre måner: Charon ble oppdaget i 1978 og to mindre måner, Nix og Hydra, ble oppdaget av Hubble–teleskopet i fjor. En dag på Pluto tilsvarer seks dager og ni timer på Jorden. Omløpstiden rundt Solen er 248 år. Dvergplanetens diameter er 2274 km. Temperaturen er minus 230 grader. En tynn atmosfære som ventelig består av nitrogen, noe metan og karbonoksid (CO), i dagligtale kalt kullos. Det amerikanske romfartøyet "New Horizon" er nå på vei mot Pluto: Fartøyet skal være fremme i juli 2015. Da romfartøyet ble skutt opp i januar i år var Pluto en planet. Når "New Horizon" går inn i bane rundt Pluto om ni år er den en dvergplanet !

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer