Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Herdet jernøks fra 500-tallet funnet i Østfold, av en type som også kan ha blitt smidd og herdet på Rødbøl ved Larvik for 1800 år siden.

    FOTO: KULTURHISTORISK MUSEUM / UNIVERSITETET I OSLO

Ny jernhistorie

Nordmenns evne til å herde jern må tilbakedateres med minst 600 år, som følge av oppsiktsvekkende arkeologifunn fra 200-tallet ved Larvik.

For første gang her i landet har arkeologer funnet såkalte herdepakninger, anvendt i en avansert to-trinns prosess for å herde jern. Pakningene er funnet ved en 1800 år gammel smieplass på Rødbøl tre kilometer øst for Lågen i Larvik kommune. Smieplassen er en av de eldste som noe gang er funnet og undersøkt i Norden. Herdepakninger fra 500-tallet er tidligere funnet på Helgø i Sverige og i Danmark, men aldri før i Norge.

Milepæl.

- Skal man i fremtiden skrive jernets historie i Norge på nytt, er dette funnet en milepæl, sier arkeolog og prosjektansvarlig for E18-prosjektet Lars Erik Gjerpe ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. - Oppdagelsen, som er både oppsiktsvekkende og gledelig, vil bety mye for forståelsen av det tekniske nivået til smiing og bearbeiding av jern i eldre jernalder. Dette var langt mer avansert enn vi har trodd. Frem til nå har fagfolk diskutert om mer avanserte jernprodukter fra denne tidsepoken funnet Norge, er importert. Nå vet vi at de ikke nødvendigvis har vært det.

Ny viten.

I alt har man funnet en hel og en halv herdepakning samt deler av ytterligere to, alle brukt for å herde mindre gjenstander. Smieplassen ble funnet sammen med et gårdsanlegg med et 30 meter langt og 7 meter bredt langhus i tett skog, bare et par hundre meter til siden for dagens E18. Utgravningene er i sommer gjennomført i forkant av bygging av ny firefelts motorvei gjennom Vestfold.Forståelsen for bruken av herdepakker er helt ny. Stipendiat Unn Pedersen ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, Universitetet i Oslo, har gjort ennå upubliserte forskningsresultater fra Kaupang-undersøkelsene i Vestfold tilgjengelig for arkeologene på Rødbøl.

Forseglet.

- Smieplassen ble funnet under en senere gravrøys med bare spor etter brente bein, derfor var den så godt bevart, forteller arkeolog og prosjektmedarbeider Ola Rønne på funnstedet. - De fleste smier vi har funnet er fra vikingtid, derfor er denne så unik. Arkeologene har også funnet spor etter bronsestøping, smeltedigler og glødeskall etter hamring på glødende jern.

Les også

Siste fra seksjon

Utgangspunkt:Jernet i eldre jernalder hadde ofte lavt karboninnhold. Dette måtte økes for å få til herding. Kniver, filer, bor og våpen ble normalt herdet.Metoden:Kalt "settherding". Man surret jern innsmurt med mye fett inn i skinn/tekstiler som så ble pakket inn i leire (herdepakning). Skaftet stakk utenfor leirpakningen, som ble lagt på ild med høy temperatur. Karbon fra smeltet fett og brent skinn/tekstiler trakk inn i jernets overflate. Jernet ble så overflateherdet i kaldt vann. Historikk:Beskrevet i kilder fra middelalderen. På 800-tallet ble herding etter en lignende metode anvendt på Kaupang i Vestfold. Sørøst-Norge på 200-talletLevevis:Bondesamfunn organisert under lokale stormenn, med jordbruk som hovednæring, jakt, fiske og gjenstandsproduksjon som tilleggsnæringer.Levestandard: Folk bar klær av ull, lin og skinn. Langhus vanlig husvære. En ard (plog) ble brukt til å bearbeide jord. Sverd, spyd, skjold, sigd, kniver, filer m.m. i bruk.Jernproduksjon:Så omfattende at det medførte omsetning og distribusjon utover lokalt behov.Kontakt:Mennesker reiste til andre deler av Europa, brakte gjenstander fra bl.a. Romerriket med seg hjem.

Relaterte bilder

FOTO: Guhnfeldt Cato

Arkeolog og prosjektmedarbeider Ola Rønne i ferd med å avdekke smieplassen på Rødbøl. Et av ildstedene er synlig som en svart snittflate i bakken. FOTO: CATO GUHNFELDT

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer