Forskerne tror det er nærmere 60 000 arter i Norge. En tredel av dem er ikke funnet. Hvert år tråler entusiaster norsk natur på jakt etter blomster, lav, fluer og biller. Det gjør de også i Sverige.Men det er én stor forskjell:Nesten uten unntak er de norske "jegerne" hobbybiologer, privatpersoner som har fått en voldsom interesse for eksempelvis blomsterfluer, og bruker helger og ferier til å lete opp nye arter. Det brukes knapt en krone på profesjonell nyleting i Norge. Slik var det også i Sverige. Men i 2002 fikk den svenske ArtDatabanken i oppdrag fra Riksdagen å gjøre noe med saken. Artene skal finnes, de skal kartlegges og det skal skapes et nasjonalt referanseverk som skal beskrive alle Sveriges arter. Jobben skal ta 20 år. Riksdagen har lovet å bevilge pengene som trengs. Fra 2002 til 2004 ble det brukt 400 millioner kroner. Neste år er det avsatt nesten 50 millioner svenske kroner.Torleif Ingelög leder prosjektet.- For Sverige er det ubegripelig at det brukes så lite penger i Norge. At dere ikke har råd, biter ikke på oss, det tror vi rett og slett ikke på. Vi snakker jo egentlig om små summer. Men kunnskapen er meget viktig. Bare når vi kjenner artene, kan vi vite hvordan naturen skal forvaltes. Dette blir enda viktigere i årene fremover, hvor klimaendringer vil påføre nye forandringer, sier han. Ingelög sier hele det svenske samfunnet er svært positive til jobben som nå gjøres.- Alle har glede av at vi har korrekt kunnskap, av at det hverken overdrives eller undervurderes hvordan artenes status er. Jeg har et stort ønske og håp om at Norge kan bli med og samarbeide om å bygge opp og utgi det store verket om Skandinavisk natur. Det blir lettere å få forståelse for naturvern når vi vet hva vi har. Interessen for artene våre øker med mengden kunnskap.Den svenske artssjefen har en pekefinger til å komme med overfor Norge: - Norge har vernet svært lite skog. Dere er faktisk et av de land i Europa som har vernet minst. Hvert land er nødt til å ta ansvar for sine egne arter, og at Norge som verdens rikeste land kommer dårligst ut, kan dere ikke være bekjent av.Ingelög sier han ser med undring på debatten om Trillemarka.- Jeg har selv vært der. Her har Norge faktisk et skandinavisk verneansvar.Han tilføyer:- Men husk, vern er ikke alltid det samme som å la naturen ligge helt urørt. Gjennom artsprosjektet får vi vite stadig mer om at natur må vernes på ulikt vis. Noe natur skal bare få være i fred, annen natur må skjøttes på en spesiell måte for at verneverdien skal beholdes.