I dag utgis boken med hovedresultatet av de arkeologiske utgravningene av Kaupang og gården Huseby i Vestfold. For første gang, med utgangspunkt i både funn og skriftlige kilder, presenteres et helhetlig bilde av Kaupangs plass som en del av høvdingsetet Skiringssal, og den rolle byen spilte i danekongens rike. Trolig sto danekongen Godtfred bak grunnleggelsen cirka år 800, som ledd i en bevisst strategi for å oppnå tre ting: En sterk representasjon av kongemakt på nordgrensen til sitt rike, for å sikre seg forkjøpsrett til varer, og rett til å innkreve toll.

Konklusjonen.

- På samme måte som man allerede har gjort i Sverige og Danmark, kan vi nå peke på etableringen av en sentralplass i Norge, et høvdingsete, som igjen la grunnlaget for landets første by, påpeker professor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo, mannen som har ledet Kaupang-utgravningene og redigert boken "Kaupang in Skiringssal". - Kaupangs historie startet ikke med grunnleggelsen i 800, men på begynnelsen av 700-tallet, da det ble etablert et høvdingsete på dagens Huseby like ved. Det var høvdingseter, ikke byer, som var maktsentrene i hele Skandinavia i de første tusen år etter Kristi fødsel, påpeker han. Høvdingesetets plassering var neppe tilfeldig, i det tingstedet Tjodalyng med røtter flere hundre år tilbake i tid, lå bare en kilometer unna. Og like ved tingstedet innsjøen Vettrir, en hellig sjø allerede fra 300-400-tallet, med et hellig fjell - Helgefjell - på østbredden.

Bystatus.

- Her kan det ha vært hedenske ofringer, sier Skre. - Vi vet ikke hva sjøen kan skjule, men det hadde vært spennende å undersøke. I lignende sjøer i Danmark vet man det fant sted store hedenske ofringer. I dag er Vettrir - navnet skal bety sjøen der åndene bor - blitt til Vittersetjønn, et innskrumpet tjern knappe tre kilometer nord for Kaupang.I boken argumenteres det for at Kaupang var en by, idet bygrunnen, på samme måte som i Birka, Hedeby og Ribe grunnlagt omtrent samtidig, ble inndelt i faste tomter, hver med et bolighus. Kaupang kan ha hatt 90-100 slike tomter, og 400-800 fastboende året rundt. Byen hadde nøye opptrukne gateløp med plankedekke, store kjøkkenmøddinger, latriner, mangfoldig håndverksproduksjon og utstrakt handel med utlandet.