Knyttes til ofringer

Et høvdingsete for Ynglingekonger, en hellig sjø med et hellig fjell, dessuten tingsted med røtter flere hundre år tilbake, banet vei for grunnleggelsen av Norges første by Kaupang.

I dag utgis boken med hovedresultatet av de arkeologiske utgravningene av Kaupang og gården Huseby i Vestfold. For første gang, med utgangspunkt i både funn og skriftlige kilder, presenteres et helhetlig bilde av Kaupangs plass som en del av høvdingsetet Skiringssal, og den rolle byen spilte i danekongens rike. Trolig sto danekongen Godtfred bak grunnleggelsen cirka år 800, som ledd i en bevisst strategi for å oppnå tre ting: En sterk representasjon av kongemakt på nordgrensen til sitt rike, for å sikre seg forkjøpsrett til varer, og rett til å innkreve toll.

Konklusjonen.

- På samme måte som man allerede har gjort i Sverige og Danmark, kan vi nå peke på etableringen av en sentralplass i Norge, et høvdingsete, som igjen la grunnlaget for landets første by, påpeker professor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo, mannen som har ledet Kaupang-utgravningene og redigert boken "Kaupang in Skiringssal". - Kaupangs historie startet ikke med grunnleggelsen i 800, men på begynnelsen av 700-tallet, da det ble etablert et høvdingsete på dagens Huseby like ved. Det var høvdingseter, ikke byer, som var maktsentrene i hele Skandinavia i de første tusen år etter Kristi fødsel, påpeker han. Høvdingesetets plassering var neppe tilfeldig, i det tingstedet Tjodalyng med røtter flere hundre år tilbake i tid, lå bare en kilometer unna. Og like ved tingstedet innsjøen Vettrir, en hellig sjø allerede fra 300-400-tallet, med et hellig fjell - Helgefjell - på østbredden.

Bystatus.

- Her kan det ha vært hedenske ofringer, sier Skre. - Vi vet ikke hva sjøen kan skjule, men det hadde vært spennende å undersøke. I lignende sjøer i Danmark vet man det fant sted store hedenske ofringer. I dag er Vettrir - navnet skal bety sjøen der åndene bor - blitt til Vittersetjønn, et innskrumpet tjern knappe tre kilometer nord for Kaupang.I boken argumenteres det for at Kaupang var en by, idet bygrunnen, på samme måte som i Birka, Hedeby og Ribe grunnlagt omtrent samtidig, ble inndelt i faste tomter, hver med et bolighus. Kaupang kan ha hatt 90-100 slike tomter, og 400-800 fastboende året rundt. Byen hadde nøye opptrukne gateløp med plankedekke, store kjøkkenmøddinger, latriner, mangfoldig håndverksproduksjon og utstrakt handel med utlandet.

Les også

Siste fra Viten

Om Aftenposten Viten

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.

Vil du bli Viten-forfatter? Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff.

Kontakt mina@aftenposten.no

Flere bilder

Rundt 100 bygninger og 12 brygger på Kaupang på 800-tallet, den gang havet sto 3,5 meter høyere enn i dag. Stedet var nært knyttet til høvdigesetet og hedensk religion, men mistet sin betydning og forsvant med kristningen av Oslofjordområdet. FOTO: FLEMMING BAU