Etter utgravningen av verdens største rovhavøgle på Svalbard i fjor, er brått verdens interesse våknet for det en liten gruppe norske paleontologer og frivillige avslører og henter ut fra øygruppen i nord.
New York Times og amerikanske History Channel var blant dem som dekket rovhavøglefunnet i forrige måned. Nå vil National Geographic rapportere fra sommerens utgravninger av tre forhistoriske dyr nord for Longyearbyen.
Mysterium.
–Årets utgravninger i tre uker fra siste uke i juli blir ekstra spennende fordi begge svaneøglene ligger nærmest rett opp på hverandre. Og hvem vet? Kanskje er en av dem gravid. Vi vet nemlig ikke hvordan svaneøglene fikk sine avkom, om de la egg eller fødte levende unger.
–Vi vet at de minste kunne dra seg opp på land, men det klarte ikke de største. Får vi svaret på hvordan de fikk unger, er det en stor oppdagelse, sier leder for ekspedisjonen, Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk Museum i Oslo.
Allerede i 2004 var paleontologene på funnstedet på Janusfjellet ved Deltaneset og reddet ut halsen og hjernekassen fra den øverste og største svaneøglen på syv meters lengde. Da konstaterte man at kroppen forsvant videre inn i bergskråningen.
–Det var da vi oppdaget at det lå en svaneøgle til på rundt fire-fem meters lengde under det første dyret. I tillegg skal en fiskeøgle som stikker ut av fjellskråningen graves ut. Vi vil grave midt i verdens rikeste funn-område for forhistoriske marine reptiler. Jeg regner med at vi vil finne minst 20 nye forhistoriske dyr som vi vil kartlegge i løpet av sommerens ekspedisjon, sier Hurum.
Råtten sjøbunn.
For over 30 år siden kom geologer på sporet av noe uvanlig på Svalbard.
–I 1976 var jeg med på geologisk kartlegging og bl.a. leting etter kildebergarter for olje, da vi oppdaget et 50–100 meter tykt belte av svarte skiferbergarter svært rikt på organisk materiale øst for Longyearbyen, forteller professor Henning Dypvik ved Universitetet i Oslo.
–Det viste seg at skiferlaget var rester av det som en gang var råtten havbunn, gjørme og leire, som gjennom millioner av år er blitt forstenet og hevet til å utgjøre deler av dagens landmasse på Svalbard.
–Det rike fossillaget finnes i utgangspunktet over hele Svalbard, men er bare synlig noen få steder idet det meste av lagene i dag ligger dypt under bakken. Når forhistoriske sjødyr som svane- og fiskeøglene døde for 150 millioner år siden, sank de ned til bunnen der levningene i det oksygenfattige miljøet ble godt bevart. Allerede i 1976 snublet vi over restene av flere svaneøgler. To år senere oppdaget vi to hele dyr helt på overflaten, fire til seks meter lange. I årenes løp har vi kartlagt langt flere funnsteder, fra Longyearbyen østover til Agardhbukten på østkysten.
Dyrt.
Sommerens utgravninger er mulig takket være stor frivillig innsats. Likevel leter man fortsatt etter sponsorer.
–Vår største utgift er helikopterbensin fordi vi flyr inn mye utstyr, telt og proviant til 15 mennesker som skal grave og leve i tre uker, påpeker Hurum.
