Gammaglimtet fra en av universets aller første stjerner sprenger alle tidligere rekorder – ingen har noen sinne før sett så langt tilbake i tid.

Stjernen hadde sitt ragnarok da universet bare var noen hundre millioner år gammelt, og nå observerer vi undergangen her på Jorden.

Mange astronomer ved flere av verdens beste teleskoper vendte natt til torsdag blikket mot gammaglimtet, som er døpt GRB 090423, for å måle dets egenskaper.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De foreløpige resultatene tyder på at gammaglimtet sprenger alle tidligere rekorder hva gjelder avstand.

- Desidert fjernest

- Dette er det desidert fjerneste objektet som noen sinne er observert, sier Andreas O. Jaunsen – astronom og daglig leder for Astronomiåret 2009 i Norge.

- Lyset forlot stjernen da universet bare var noen hundre millioner år gammelt og har siden vært på vei mot oss her på Jorden. Stjernen må også ha vært en av de aller første i universet, og oppdagelsen er derfor av flere grunner banebrytende. Avstanden sprenger alle tidligere rekorder for galakser, kvasarer og gammaglimt, sier Jaunsen.

Gammaglimt er de mest energirike fenomener vi kjenner til i universet og er knyttet til massive stjerners død.

Når slike stjerner har brent opp sitt drivstoff – gass – følger kollaps av kjernen umiddelbart.

Resultatet er en katastrofal eksplosjon som river hele stjernen fra hverandre.

Strålebunt

Det er denne prosessen som forårsaker gammaglimtet og påfølgende kraftig stråling som er fokusert i en bunt. I sentrum av stjernen dannes det så et sort hull.

Gammaglimt skyldes de voldsomste eksplosjonene i Universet. Fra et område av rommet på størrelse med Oslo frigjøres, i en kort periode, like mye energi som i resten av Universet til sammen, ifølge astronom Knut Jørgen Røed Ødegård.

De fleste av disse eksplosjonene skjer veldig langt borte, men når de en veldig sjelden gang skjer i vår egen galakse, kan de utrydde store deler av livet på Jorden.

Noen av massedødene som har skjedd opp gjennom Jordens historie kan skyldes gammaglimt, mener Ødegård.

Blant astronomene som foretok observasjoner av gammaglimtet var de norske astronomene Dr. Håkon Dahle og Ine Skorbakk ved det nordiske teleskopet NOT.