I går gjenga Aftenposten Adresseavisens undersøkelse som avdekket at mannlige studenter ønsker seg langt flere sexpartnere enn sine kvinnelige motstykker , og at kvinner tar mindre initiativ til sex enn menn.

Forsker Leif Edward Ottesen Kennair, som gjennomførte studien, mente at resultatene viste at sex først og fremst har med evolusjon og biologi å gjøre.

–Kunnskapsløst.

–Dette fremstår som svært kunnskapsløst, sier Åse Røthing, kjønnsforsker ved Universitetet i Oslo.

–Det virker som om Kennair ikke kjenner kjønns- og seksualitetsforskningsfeltet. Her finnes mye forskning som nettopp omhandler hvordan normer og forventninger i samfunnet påvirker seksuell samhandling, sier Røthing.

Hun mener det er feil å påstå at det ikke er noen kulturelle føringer som tilsier at norske jenter skal ta mindre seksuelt initiativ enn guttene.

–Det er faktisk slik at «hore» er blant de mest brukte skjellsordene om jenter, mens det ikke finnes noe tilsvarende ord for gutter, sier Røthing.

–Kåte jenter stigmatiseres.

Røthing er også skeptisk til resultatenes troverdighet.

–Ettersom Kennair tolker funnene inn i en så klar biologisk ramme, er det nærliggende å tro at spørsmålene han har stilt også er preget av forskerens forforståelse av feltet, sier Røthing.

Wenche Mühleisen, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, påpeker også at det er mye usikkerhet knyttet til slike spørreundersøkelser.

–Særlig spørsmål om seksualitet, som er så nært knyttet til behovet for sosial anerkjennelse, har en tendens til å bekrefte holdninger folk er sosialisert inn i. Dermed bekreftes gjerne forventninger som at jenter som ønsker mange partnere, står i fare for å bli stigmatiserte, mens gutter kan regne med sosial anerkjennelse, sier Mühleisen.

Også sosiolog Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo er kritisk til å forklare seksualvaner hovedsakelig med biologi.

–Det viktige spørsmålet å stille etter en slik undersøkelse, er hva det å vedkjenne seg mange sexpartnere representerer for kvinner og hva det representerer for menn. Det er liten tvil om at det fremdeles eksisterer forskjellige forventninger for kjønnene knyttet til seksualitet, sier Pedersen.

Rolig forsker.

Leif Edward Ottesen Kennair tar kritikken fra sine forskningskolleger med knusende ro: –Det er klart at de er skeptiske, for dette motstrider jo kjønnsforskernes ideologi, sier Kennair.

Han forteller at resultatene i undersøkelsen er nesten identiske med en lignende studie fra USA fra 1993.

–Vi har bare fulgt opp kritikerne av den studien, og funnet stabile mønstre i seksualadferd på tvers av kultur og tid. Selvsagt kan kultur kan påvirke enkelte elementer i seksualitet. Men studien sannsynliggjør at det til syvende og sist er det noen forskjeller mellom kjønnene som ikke kan forklares med kulturelle normer, sier Kennair.

–Men er det ikke århundrer med strenge føringer for seksualitet, med begreper som «horete jenter», som kan ha skapt forskjellene?

–Det er for eksempel slik at jenter i parforhold tar mindre initiativ til sex med partneren enn gutter. I vår sex-og-singelliv-mentalitet har jeg vanskelig for å se at jenter er redde for å bli stemplet som horete hvis de får lyst på sex i et forhold, sier Kennair.

Han er åpen for at slike spørreundersøkelser kan gi usikre resultater.