Les mer om CERN:

Mens det i dag er forskerne som bruker grid-teknologien til å regne ut hvor sorte hull er å finne, kan det i morgen være deg og meg som bruker denne teknologien til å se på video eller spille online-spill.

Det er ved forskningssenteret ved CERN i Sveits at forskere fra hele verden har funnet en måte å koble sammen en mengde datamaskiner for å gjennomføre tidenes heftigste regneoperasjoner.

- Vi har koblet sammen 140 supercomputere, med en datakraft tilsvarende nær 500.000 vanlige hjemmedatamaskiner, forklarer post doc Bjørn Samset ved Universitetet i Oslo.

For som gjøres under bakken i Geneve genererer en ufattelig mengde data, som tusenvis av forskere skal forske på for å finne ut hvor verden kommer fra.

En ny revolusjon

For hver gang atomene går en runde i den enorme partikkelakselleratoren under Geneve, fanges det opp store mengder data. Faktisk så produseres det opp mot én gigabyte data per sekund (tilsvarer en full DVD i løpet av 10 sekunder).

Det er det samme miljøet som i sin tid fant opp World Wide Web (som du nå bruker for å lese Aftenposten.no), som nå mener at de har funnet en ny revolusjonerende måte å bruke internett til å utveksle enorme mengder med informasjon.

Men mens man på web kun utveksler sider med informasjon, kan man med World Wide Grid dele hele datamaskinen. Det kommer helt an på hva man ønsker å gjøre.

Halv million datamaskiner

Gjennom å knytte mange superdatamaskiner sammen i et stort nettverk har forskerne klart å gjennomføre flere eksperimenter på kort tid enn noen gang tidligere.

- Vi har nå testet at dette faktisk fungerer. Det ville vært krise om vi mistet data fordi nettet vårt ikke fungerte, forklarer post doc Bjørn Samset ved Universitetet i Oslo.

Samset er en av forskerne som har stått sentralt i å utvikle teknologien som har fått det enkle navnet: «World Wide LHC Computing Grid (WLCG) »

Sårbart

- Det ville ikke vært mulig å bygget én datamaskin som er kraftig nok til å analysere dataene fra LHC, i tillegg ville den kreve enorme mengder med strøm og den ville være sårbar for feil, forklarer Samset.

For ved å fordele arbeidet mellom en rekke datamaskiner sikrer man at eksperimentet kan fortsette uavbrutt selv om en maskin eller datalinje skulle gå ned.

Én million jobber

Etter lang tid med oppbygging ble datanettverket testet i starten av juni.

140 supercomputere ble koblet sammen, med en samlet datakraft som tilsvarer nær en halv million hjemme-PCer. I 14 dager ble nettverket pumpet fullt med oppgaver.

I løpet av to uker ble det kjørt over en million analysejobber. Og da snakker vi om avanserte jobber. Halvparten av jobbene handlet om å finne mikroskopiske sorte hull.

- Denne testen viser at vi nå er klare til å ta imot data når LHC-tunnellen åpner igjen, sier Samset.

Spill

Fortsatt er det kun forskere som benytter seg av denne teknologien, men på samme måte som med World Wide Web er den åpen og tilgjengelig for alle å benytte seg av.

- I første omgang er det industrien som har nytte av en slik teknologi. Men når det kommer noen glupe hoder som finner på bruksområder vil det også komme forbrukerne tilgode, sier Samset og ser for seg at spillindustrien kan være et område der gridteknologi kan benyttes.

Les også:

Bygger supercomputer