Biologiprofessor Dag Hessen har sammen med svenske og amerikanske kolleger funnet svaret på hvorfor gjengroingen i ferskvann er så stor mange steder, hvorfor hobbyfiskere i norske fjellvann får alger i garn og hvorfor steiner i norske elver og innsjøer er blitt så mye glattere av alger. I går ble de oppsiktsvekkende funnene etter feltforskning i Norge, Sverige og USA publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Science».

Forsurer.

– Til nå har man trodd at det bare er mengden fosfor som regulerer veksten i alge- og planteveksten i ferskvann. Vår forskning dokumenterer at det tvert imot er nitrogen som er viktigst i mange områder. Og dermed har vi funnet forklaringen på den økte tilgroingen. Nitrogen er også forklaringen på at forsurede innsjøer ikke raskere er normalisert etter at svovelforurensningen er blitt så mye mindre. Nitrogen virker nemlig forsurende, sier Hessen.

Konsekvensen av økt plantevekst er at økosystemene i vannene forandres. Det betyr at noen arter vil klare seg bedre enn før, andre kan forsvinne.

– Vi tror ikke norske fiskeslag vil forsvinne, men noen vil klare seg bedre enn andre. Nitrogenforurensningen er ingen katastrofe, den truer ikke vår eksistens slik klimatrusselen gjør, men det er nok et eksempel på hvordan menneskelig aktivitet endrer naturen på en dramatisk måte, sier Hessen.

Akkurat som karbon (CO{-2}) går i et livsviktig kretsløp mellom atmosfære, planter, dyr og hav, er klodens nitrogenkretsløp helt nødvendig for livet på jorden. Hele 78 prosent av luften i atmosfæren er nitrogen. Dette er ikke reaktivt, det vil si at det ikke kan nyttegjøres av plantene. Kun en liten del tas opp av spesielle bakterier som gjør det tilgjengelig for plantevekst, og dermed de som lever av planter. Andre typer bakterier fører nitrogen tilbake til atmosfæren. Dette kretsløpet er som alle andre naturlige kretsløp, i balanse.

Doblet mengde.

Da menneskene begynte å produsere kunstgjødsel ved å binde nitrogen fra luften, gjorde vi mer nitrogen tilgjengelig for naturen. Ved forbrenning av fossile stoffer som kull, olje og gass omgjøres luftens nitrogen til eksempelvis nitrogenoksid (NO{-x}) – også dette blir da tilgjengelig for naturen. Og ikke minst tilfører landbruket nitrogen til atmosfæren fordi avdamping fra husdyr frigir nitrogenholdig ammoniakk.

– Totalt fra disse kildene har menneskene doblet mengden reaktivt, altså tilgjengelig, nitrogen i omløp i forhold til det naturlige kretsløpet. Nitrogenet vi slipper ut i ulike former kommer ned igjen sammen med nedbør og fører til forsuring og ekstra gjødsling av naturen, sier Hessen.

Nitrogenet som bindes i forbindelsen lystgass har dessuten en betydelig drivhuseffekt. Mens vanndamp står for ca. 62 prosent av drivhuseffekten og CO{-2} for 22 prosent, står lystgass og metan i effektiv drivhuseffekt for henholdsvis 4 og 2 prosent.

Forlenger vekstsesongen.

– Om nitrogengjødslingen av naturen er positiv eller negativ, avhenger nok av hvem du spør. Skogeiere vil nok mene at økt vekst er positivt, og fiskeproduksjonen kan øke. Men for dem som er opptatt av å bevare naturen som den er med dagens arter kan dette være negativt. Landskap, ikke minst fjellandskap, forandres av en kombinasjon av nitrogengjødsling, at seterdriften er borte og av klimaendringer som forlenger vekstsesongen. Enkelte arter kan etter hvert forsvinne, men det er vanskelig å si hvordan dette vil slå ut på sikt, sier Hessen.

– Det viktigste argumentet for å redusere nitrogenutslippene er nok at det reduserer tilførselen av drivhusgasser. Ved å få ned produksjon av fossil energi slår vi to fluer i en smekk, ved redusert utslipp av både CO{-2} og NO{-x}{-,} sier han.