For det er jo slik at de forskjellige språkene – og dialektene – har forskjellige melodier.

Her i Norge er det for eksempel slik at i østnorsk ender setningene i hovedsak oppover, mens vestnorsk kjennetegnes ved at setningsmelodien ender ned.

Og slik er også forholdet mellom fransk og tysk – de to språkene en forskergruppe har undersøkt i forhold til hvordan babyer skriker.

Fransk har i hovedsak stigende setningsmelodi, mens Tysk har fallende.

Bare få dager etter fødselen har babyene oppfattet setningsmelodien i språket som snakkes rundt dem, kanskje de til og med har oppfattet det fra mors liv, mener medisinsk antropolog Kathleen Wermke, ifølge en artikkel på nettstedet Science News.

Det er hun og forskerkolleger som kommer med bokstavelig talt siste skrik innen denne vitenskapsgrenen.

Mellom to og fem dager gamle skriker babyene på foreldrenes morsmål, og dette kan være et tegn på at språkinnlæringen allerede har begynt, mener forskerne, som har publisert sin artikkel i Current Biology.

- De siste månedene av fosterlivet kan babyen høre hva moren og andre i nærheten sier – og slik blir de kjent med språkmelodien, sier Wermke.

Senere forøker babyene å gjenskape denne melodien i i hvert fall en del av sine skrik, tror hun.

- Våre data støtter ideen om at spedbarns gråt er viktig som grunnlag for senere språkutvikling, sier Wermke.

- Melodi er grunnlaget for utviklingen av både talt språk og musikk, sier hun.

Nyfødtes evner til å imitere det underliggende mønsteret i voksenspråk blir senere inkorporert når barnet begynner å bable, mener forskerne, og peker på at fra tre måneders alder kan barn etterape vokaler som sies av voksne.

Nyfødte foretrekker lyden av morens stemme, og i dagene etter fødselen kan spedbarn skille mellom sitt morsmål og andre språk.

Undersøkelsen til Wermke og hennes forskerlag omfatter 60 friske nyfødte – 30 fra Frankrike og 30 fra Tyskland.

Det ble tatt opp 2500 skrik mens mødrene skiftet bleie på barna, gjorde dem klare til å die eller på annen måte interagerte med dem.

1254 av skrikene – drøyt halvparten – innehold synkende eller stigende (avhengig av land) melodi som egnet seg for videre analyse.

Tyske nyfødte tenderte mot å starte skrikene I et høyt toneleie, som deretter sank, mens de franske barna startet i et lavere leie – for deretter å stige.