Funnet av skjelettet kan peke mot at det ikke bare var mongolske folk som bebodde Mongolia og tilstøtende områder for 2000 år siden.

Mange mener at det har vært rene metropoliske tilstander i området, med folk fra mange steder i verden - som snakket forskjellige språk.

Det nye skjelettfunnet kan enten dreie seg om en mann som hadde reist til Mongolia selv, eller hvis familie hadde bodd i området i lengre tid.

Om akkurat dette kan ikke DNA-prøvene si noe.

Les videre under bildet.

Her er graven til den europeiske mannen. FOTO: KYUNG-YONG KIM & AL.

Men DNA-funnene som er gjort i mannens skjelett viser at hans genetiske opphav i hvert fall ikke er i Mongolia, men i et område som på den tiden var befolket av indo-europeere, og som også snakket indoeuropeiske språk.

- Funnet kan indikere en indo-europeisk innvandring til nordøst-Asia for 2000 år siden, sier Kyung-Young Kim i den vitenskapelige artikkelen om funnet.

Funnet kan indikere en indo-europeisk innvandring til nordøst-Asia for 2000 år siden. Kyung-Young Kim, forsker

Han ledet teamet som har gjort analysene.

Funnet på gammel kirkegård

Skjelettet ble funnet under utgravning av en gammel gravplass i Mongolia, og nå er resultatene av DNA-undersøkelsene offentliggjort.

Forskerne, et team fra Sør-Korea, mener at funnene viser at indo-europeere var å finne i det østlige Asia for minst 2000 år siden.

Når døde menn taler, er det i en hvisken av DNA, melder Science News poetisk.

200 graver åpnet

Skjelettet av den antatte indo-europeeren ble funnet i en av flere enn 200 graver på den rundt 2000 år gamle gravplassen i det østre Mongolia – ikke langt unna Kinas nordlige grense.

DNA-funnene hos mannen viser at han nedstammet fra enten europeere eller folk fra vest-Asia.

- Men han hadde en fremtredende stilling i det daværende Xiongnu-imperiet, sier Kyung-Young Kim ved Chung-Ang-univeritetet i Seoul.

Han leder forskerteamet, som også består av professor Kijeong Kim fra Chung-Ang-univeritetet, dr. Eregzen Gelegdorj fra Mongolias nasjonalmuseum, og Eun-Jeong Chang fra Nasjonalmuseet i Sør-Korea.

Tidligere forskning – blant annet utgravninger og kinesiske skriftkilder – har fått forskerne til å mene at det i det enorme Xiongnu-imperiet (203-93 f. Kr.) inkluderte flere etniske og lingvistisk forskjellige stammer.

Imperiet kontrollerte den såkalte Silkeveien - der både vestlig og kinesisk innflytelse ble gjort gjeldende.

Språkforvirring

Det er ikke klart hvilket språk som ble snakket av dynastiets herskere og den politiske eliten, ifølge arkeolog David Anthony ved Hartwick College I USA.

- Men de nye genetiske funnene viser at den 2000 år gamle mannen var multi-etnisk, slik Xiongnu-samfunnet ellers var det, sier Anthony.

Les videre under bildet.

Forskernes funn viser at mannen har hatt en høy posisjon i samfunnet han var en del av. FOTO: KYUNG-YONG KIM & AL.

DNA-analysene viser at mannen har et sett genetiske variasjoner på Y-kromosomet – som arves gjennom mannslinjen – som vanligvis forekommer blant indo-europeisk-talende menn i øst-Europa, sentral-Asia og det nordlige India, ifølge forskernes artikkel om emnet i American Journal of Physical Anthropology.

Skjelettet har også mutasjoner i det mitokondrielle DNA-et – som nedarves gjennom kvinnelinjen - som er karakteristisk for mennesker som snakker moderne indoeuropeiske språk i sentral-Asia i dag, sier forskerne.

Gammel innvandring

- Vi vet ikke om denne mannen i 60- 70-års-alderen kom til Mongolia for egen maskin, eller om familien hans allerede hadde bodd her i generasjoner, sier medforfatter Charles Brenner – DNA-forsker fra California.

To andre skjeletter fra den samme kirkegården i Duurlig Nars viser genetisk slektskap til folk som bor i nord-østlige deler av Asia.

Funnet av Duurlig Nars-mannen, som han nå er døpt etter funnstedet, gir støtte til ideen om at Indo-Europeisk innvandring til Nord-Asia begynte for mer enn 2000 år siden.

- Denne antagelsen er rimelig, men ikke bekreftet, sier Peter Underhill ved Standford-universitetet.

Leter etter opphav

Videre DNA-forskning i moderne befolkninger vil kunne gi mer presise spor av Duurlig Nars-mannens geografiske røtter, tror han.

Forskere har i lang tid prøvd å spore opphavet og spredningen av beslektede språk som nå finnes i Europa, India og andre deler av Asia.

En av hypotesene er at indo-europeiske språk spredte seg gjennom flere bølger av ekspansjon og erobring ved nomader, kjent som kurganere. Disse stammene hadde temmet hesten, og kunne bevege seg over lange avstander.

I dette scenariet forlot kurganere sine hjemområder nord for Svartehavet for rundt 6400 år siden – områder som i dag befinner seg i det sørlige Russland og Ukraina.

Les mer om kurgan-hypotesen her.

Bondeteori

En annen hypotese er at bønder i det gamle Tyrkia spredte indo-europeiske språk da de sakte men sikkert underla seg land fra for rundt 9000 år siden.

Dette er ikke første gangen man har funnet overraskelser under utgravninger i denne delen av verden.

En av Tarim-mumiene, fotografert allerede i 1910. Fra slutten av 70-tallet ble det mye oppmerksomhet om disse funene, og flere kom til. FOTO: WIKIMEDIA.

I 1978 ble det oppmerksomhet rundt funn av en rekke mumier som er mellom 2400 og 4000 år gamle i den nå kinesiske provinsen Xinjiang - ikke langt unna Mongolia.

Mange av dem har klare europeiske trekk – noe som skal støtte Kurganer-hypotesen.

DNA-analyser av en del av de såkalte Tarim-mumiene viser at også deres arvestoff kunne knyttes til det samme området i Ukraina/Russland som Duurlig Nars-mannens.

Andre av mumiene er imidlertid av mongolsk avstamning.

- Ekstremt viktig

- DNA-funnene er ekstremt viktige, fordi de lenker sammen det østlige og vestlige Eurasia på et stadium i sivilisasjonen – i bronsealderen og tidlig jernalder - på en mye tettere måte en det som har vært gjort noen gang tidligere, sier Victor Meir – prosjektlederen for de genetiske undersøkelsene av Tarim-mumiene.

Tarim-mumiene er funnet i området rundt Tarim-bassenget i Xinjiang. FOTO: WIKIMEDIA

Tarim-bassenget – der mumiene er funnet, var etter alt å dømme bebodd fra 2000 år før Kristus til 300 f. Kr.

Undersøkelsene av DNA fra miniene indikerer at de som bodde her ikke var av samme opprinnelse, men at det var mennesker med opphav i Europa, Mesopotamia, India – og andre steder, og som levde her side om side.

- De eldste av mumiene i Tarim-bassenget var utelukkende kaukasoide – eller europeiske, sier Meir.

Les utfyllende om Tarim-mumiene hos Wikipedia (anbefales!)

På bakgrunn av flere kilder hevdes det at mennesker i dette område snakket det gamle indoeuropeiske språket Tokarisk.

Fant hjul

I Xinjiang ble det også funnet store hjul sammen med noen av mumiene, noe som har ledet til den noe kontroversielle hypotesen om at disse innvandrerne hadde med seg teknologien til hjul og vogner til kineserne.

Det er også gjort DNA-analyser fra 11 funnsteder i det nord-østre Russland, og mutasjonene på Y-kromosomet stemmer godt med det som er funnet hos Duurlig Nars-mannen.

For 2000 år siden ble de østligste indo-europeiske språkene antagelig snakket i det nordvestre Kina. David Anthony, arkeolog

- For 2000 år siden ble de østligste indo-europeiske språkene antagelig snakket i det nordvestre Kina, mener David Anthony.

Duurlig Nars-mannens grav ligger like ved graven til en svært høytstående person fra Xiongnu-dynastiet, noe som viser at han hadde en høy posisjon i samfunnet, mener forskerne.