Oppdagelsen av en grav fra yngre romertid – dvs. 200–400 år etter Kristus – foran en runestein på Hogganvik i Mandal, er kommet som en kjempeoverraskelse for arkeologene. Den åpner for helt ny viten om gravskikk, vårt tidligste skriftspråk og kontakten til Romerriket.

Runesteinen som ble oppdaget 26. september i fjor, kan være en av de eldste som noen gang er funnet i Norge. Da den ble oppdaget, var det 62 år siden sist noe slikt hadde skjedd i Norge. En eller flere personer med høy status kan ligge skjult i graven.

Rester av den steinkiste-lignende konstruksjonen som trolig har tjent som fundament for runesteinen.

FOTO: Jakob Johansen, Kulturhistorisk Museum/Universietet i Oslo

– Funnet er unikt i hele Norden og vil kunne føre vår forståelse av datidens kultur for gravanlegg, monumentbygging, skriftspråk og forbindelsen til Romerriket veldig langt fremover, sier fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar i Vest-Agder fylkeskommune.

I årtier har arkeologer lett med argusøyne i hele Norden etter det som nå er avdekket ved Mandal.

– Vi er overveldet. Et slikt funn er aldri tidligere gjort i Norge. For første gang har vi funnet en direkte sammenheng mellom et gravanlegg og en runestein opprinnelig satt opp samme sted, forteller arkeolog Zanette Glørstad ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo. Seks arkeologer fra museet og Vest-Agder fylkeskommune har samarbeidet om undersøkelsene i Mandal.

Skjulte runer.

Norske runesteiner er til nå påvist uten annen tilhørighet, dvs. at de er funnet som løse steiner uten at man har kjent til i hvilken sammenheng de opprinnelig ble satt opp. Man kjenner til over 50 runesteiner i Norden, de fleste i Sverige.

Runesteinen i Hogganvik ble oppdaget ved en tilfeldighet da den skulle løftes ut av en villahage. Eiendommen ligger på en knaus blant gravhauger fra eldre jernalder.

Da steinen på rundt 800 kilo ble hevet opp av en gravemaskin, ble runebokstaver oppdaget på undersiden.

Ordet «grav» nevnt.

Runene var svært godt bevart. Det tyder på at steinen ble veltet overende ikke lenge etter at den ble satt opp, slik at runene ble beskyttet mot vær og vind i mer enn 1600 år.

– Runeteksten er lett å lese, men vi forstår ennå ikke alt som står skrevet, sier Stylegar.

– Ordet «grav» står nevnt, dessuten navnet på en person som trolig har hatt høy rang. Funnet kan gi oss en helhetlig forklaring av et slikt gravanlegg. Det kan ha vært satt opp med lignende gravanlegg i Romerriket som forbilde.

– Under stedet der runesteinen lå fant vi en avlang stein som viste seg å være del av en kistelignende konstruksjon. Den har trolig tjent som fundament. Idet vi skulle avslutte våre arbeider, oppdaget vi tegn til en steinpakning foran der runesteinen sto, og som helt tydelig er menneskeskapt, sier Glørstad.

- Videre fjerning av jordsmonnet ned til en halv meter under bakken avslørte en steinpakning på minst tre meter i lengderetningen, halvannen meter i bredde. Men den kan være større. Det er høyst sannsynlig et gravanlegg som vi nå må undersøke. Men først må vi summe oss og planlegge hvordan en utgravning kan gjennomføres, i hvor stort omfang osv. Trolig vil undersøkelsen bli utført i år. Det blir i så fall den første utgravning av sitt slag i Norge, dvs. undersøkelse av et område rundt der vi vet en runestein opprinnelig ble plassert, sier Glørstad.