Børstemarkenes hjerne likner menneskehjernen, har forskere funnet ut.

Poenget er at børstemarkens hjerne også har noe som ligner hjernebark, som vår, og er utformet slik at forskerne mener at hjernene våre har felles opphav i en felles stamfar.

Hjernebark finnes hos alle virveldyr, også mennesker.

Samme gamle

Børstemarkene har ikke endret seg på flere hundre millioner år.

Hjernebarken hos mennesker er antatt å være svært viktig for kreativ og analytisk tenkning.

Men til nå har man ikke visst hvordan denne delen av hjernen har oppstått, ifølge New York Times' nettutgave.

Spesielle deler av børstemarkenes hjerner har en oppbygning som er så lik hjenebarken hos hvirveldyrene at de to må ha felles opprinnelse, mener forskerne.

Et europeisk forskerteam har publisert sine funn i den lille sjølevende børstemarken i en artikkel i tidsskriftet Cell.

Felles opphav

- Man kan si at topografien i hjernene er så lik at menneskene og marken må stamme fra en felles forfar til både hvirveldyrene og de hvirvelløse dyrene, sier en av forskerne, Detlev Arendt.

Forskerne benyttet seg av såkalt celleprofilering for å finne ut hvilke gener som var aktivert, og hvilke som var inaktive i børstemarkens hjerne. Slik kan man få et molekylært fotavtrykk for hver enkelt celle.

Forbløffende nok viste dette molekylære avtrykket i noen deler av børstemarkens hjerne seg å være svært likt avtrykket i menneskets hjernebark.

Disse delene av hjernen er antatt å kontrollere markenes luktesans, og kan ha vært til hjelp for vår felles forfar der han kravle av gårde på havbunnen og lette etter mat.